Tore Strand Olsen, norsk tegneserieskaper og illustratør. 

Olsen siktet seg tidlig inn mot en karriere som serieskaper, inspirert av Donald Duck & Co, Asterix, Norsk MAD og Pyton, der spesielt seriene til Arild Midthun var en viktig inspirasjonskilde. Etter noen forsøk på å lage tegneserie for lokalavisen Demokraten ble Olsen i 1989 fast leverandør til nysatsingen Pyton Spesial – der leserne fikk egne tegneserier på trykk. Fra 1990 til 1992 jobbet Olsen i redaksjonen i Dag E. Kolstads Norsk Strek, som laget Pyton-bladet, men siden har han vært frilanser. I Pyton ble Olsen best kjent for sine mange serieparodier, samt Ørn Bjørn & Jørn, som han fortsatt lager.

Da Pyton ble nedlagt i 1997, mistet Olsen sin viktigste arbeidsgiver, og i årene som fulgte prøvde han både å etablere seg innen en voksnere undergrunnstradisjon tilknyttet Jippi Forlag, samtidig som han prøvde å etablere et helnorsk tegneserietilbud for barn. Han begynte å lage korte serier for Jippi-antologien Forresten, og ble belønnet med Sproingprisen i 1997 for den seks sider lange serien «Tore Hund», en metaserie om å lage tegneserier. Tore Hund fikk sitt eget solohefte i 1998, men det ble med ett nummer. 

Tegneseriebiografien Jeg, Arne Næss (2001, manus Ola A. Hegdal) oppsto som en idé fra Kit-Fai Næss som gave til ektemannens 90-årsdag. Den ble belønnet med Kulturdepartementets tegneseriepris, og duoen fulgte opp med Blått blod (2003), en actionfylt satire over det norske kongehuset. I 2003 kom også boken De hundre beste Ørn Bjørn & Jørn – verdens dummeste tegneserie. I 2015 tegnet han Tegneserienes historie (manus Øyvind Holen), en sakprosautgivelse om tegneserier som tegneserie, den ble nominert til Kulturdepartementets fagbokpris. I 2017 fulgte han opp med Tegn serier! på egen hånd, en bok om å lage egne tegneserier. 

Olsen har også bidratt i tegneseriehefter som Teenage Mutant Hero Turtles, Geek og Rutetid, samt laget juleheftene Sesam Stasjon og Espen. Blant hans mest profilerte illustrasjonsoppdrag er logoen til Serieteket, tegneserieavdelingen på Grünerløkka bibliotek i Oslo, strykemerker til russedresser for Russeservice siden 2005 og tegneserier på Griseflax-lodd for Norsk Tipping siden 2006. 

Olsen er også engasjert i formidling og undervisning overfor barn og ungdom, og som hyppig kursholder innen kunsten å lage tegneserier. Drømmen om månedsbladet Propell, en norsk konkurrent til Donald Duck & Co, endte opp som én bokutgivelse med samme navn i 2006, mens han i 2013 tok initiativ til Seriefest, en årlig tegneseriefestival for barn og ungdom som arrangeres i samarbeid med Serieteket. 

  • Tore Hund & Co (Jippi Forlag, 1998) 
  • Pyton-album nr. 3/99: Serieparodier (Bladkompaniet, 1999)
  • Pyton-album nr. 2/00: Fobi & Noia (Bladkompaniet, 2000)
  • Jeg, Arne Næss: Et tegnet liv (Kagge Forlag, 2001, manus: Ola A. Hegdal)
  • Blått blod (Schibsted Forlag, 2003, manus: Ola A. Hegdal)
  • De hundre beste Ørn Bjørn & Jørn: Verdens dummeste tegneserie (Allers Familie-Journal, 2003)
  • Espen: Makan til julenisse! (Allers Familie-Journal, 2003)
  • Propell 1 (Egmont Serieforlaget, 2006, redaktør og bidragsyter)
  • Tegneserienes historie (Cappelen Damm, 2015, manus: Øyvind Holen)
  • Tegn serier! (Cappelen Damm, 2017)

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.