Tore Strand Olsen, norsk tegneserieskaper og illustratør. 

Olsen siktet seg tidlig inn mot en karriere som serieskaper, inspirert av Donald Duck & Co, Asterix, Norsk MAD og Pyton, der spesielt seriene til Arild Midthun var en viktig inspirasjonskilde. Etter noen forsøk på å lage tegneserie for lokalavisen Demokraten ble Olsen i 1989 fast leverandør til nysatsingen Pyton Spesial – der leserne fikk egne tegneserier på trykk. Fra 1990 til 1992 jobbet Olsen i redaksjonen i Dag E. Kolstads Norsk Strek, som laget Pyton-bladet, men siden har han vært frilanser. I Pyton ble Olsen best kjent for sine mange serieparodier, samt Ørn Bjørn & Jørn, som han fortsatt lager.

Da Pyton ble nedlagt i 1997, mistet Olsen sin viktigste arbeidsgiver, og i årene som fulgte prøvde han både å etablere seg innen en voksnere undergrunnstradisjon tilknyttet Jippi Forlag, samtidig som han prøvde å etablere et helnorsk tegneserietilbud for barn. Han begynte å lage korte serier for Jippi-antologien Forresten, og ble belønnet med Sproingprisen i 1997 for den seks sider lange serien «Tore Hund», en metaserie om å lage tegneserier. Tore Hund fikk sitt eget solohefte i 1998, men det ble med ett nummer. 

Tegneseriebiografien Jeg, Arne Næss (2001, manus Ola A. Hegdal) oppsto som en idé fra Kit-Fai Næss som gave til ektemannens 90-årsdag. Den ble belønnet med Kulturdepartementets tegneseriepris, og duoen fulgte opp med Blått blod (2003), en actionfylt satire over det norske kongehuset. I 2003 kom også boken De hundre beste Ørn Bjørn & Jørn – verdens dummeste tegneserie. I 2015 tegnet han Tegneserienes historie (manus Øyvind Holen), en sakprosautgivelse om tegneserier som tegneserie, den ble nominert til Kulturdepartementets fagbokpris. I 2017 fulgte han opp med Tegn serier! på egen hånd, en bok om å lage egne tegneserier. 

Olsen har også bidratt i tegneseriehefter som Teenage Mutant Hero Turtles, Geek og Rutetid, samt laget juleheftene Sesam Stasjon og Espen. Blant hans mest profilerte illustrasjonsoppdrag er logoen til Serieteket, tegneserieavdelingen på Grünerløkka bibliotek i Oslo, strykemerker til russedresser for Russeservice siden 2005 og tegneserier på Griseflax-lodd for Norsk Tipping siden 2006. 

Olsen er også engasjert i formidling og undervisning overfor barn og ungdom, og som hyppig kursholder innen kunsten å lage tegneserier. Drømmen om månedsbladet Propell, en norsk konkurrent til Donald Duck & Co, endte opp som én bokutgivelse med samme navn i 2006, mens han i 2013 tok initiativ til Seriefest, en årlig tegneseriefestival for barn og ungdom som arrangeres i samarbeid med Serieteket. 

  • Tore Hund & Co (Jippi Forlag, 1998) 
  • Pyton-album nr. 3/99: Serieparodier (Bladkompaniet, 1999)
  • Pyton-album nr. 2/00: Fobi & Noia (Bladkompaniet, 2000)
  • Jeg, Arne Næss: Et tegnet liv (Kagge Forlag, 2001, manus: Ola A. Hegdal)
  • Blått blod (Schibsted Forlag, 2003, manus: Ola A. Hegdal)
  • De hundre beste Ørn Bjørn & Jørn: Verdens dummeste tegneserie (Allers Familie-Journal, 2003)
  • Espen: Makan til julenisse! (Allers Familie-Journal, 2003)
  • Propell 1 (Egmont Serieforlaget, 2006, redaktør og bidragsyter)
  • Tegneserienes historie (Cappelen Damm, 2015, manus: Øyvind Holen)
  • Tegn serier! (Cappelen Damm, 2017)

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.