Første latinske patriark i Konstantinopel, innsatt etter det fjerde korstogs erobring av Konstantinopel i 1204.

Ifølge avtalen mellom korsfarerne og venetianerne etter det fjerde korstog skulle patriarken være venetianer hvis en korsfarer ble valgt til keiser. Dette trådte i kraft da Baldvin 1 ble det latinske keiserdømmets første keiser og Morosini ble overraskende valgt til patriark.

Som latinsk patriark i et ortodoks rike møtte han mye motstand. Hans forsøk på å latinifisere kirkelivet i Konstantinopel og forby ortodoks liturgi gjorde ham svært upopulær. Hans oppfarende lynne gjorde også at han havnet i disputt med både det ortodokse presteskapet, den latinske keiseren, frankere og venetianere. Hans rykte ble også forverret av at han vedgikk økonomisk underslag. Pave Innocens 3, som han hadde studert under, ville først ikke akseptere ham som patriark, men godtok ham i 1205. Han brukte siden Morosini som brikke i sitt maktspill overfor de nye herrene i Konstantinopel. Morosinis kirkepolitikk gjorde den latinske kirke mer upoplær hos bysantinerne.

Han døde i Thessaloniki i 1211.

Kazhdan, Alexander (red.), Oxford Dictionary of Byzantium, 1991.

Runciman, Steven, The Byzantine Theocracy, 2003.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.