Coleman Hawkins

Coleman Hawkins, amerikansk jazzmusiker, tenorsaksofonist; en av de mest fremtredende solister og stilskapere i jazzens historie. Han ble profesjonell musiker allerede som tenåring, da han spilte med bluessangeren Mamie Smith, og 1924–34 var han medlem av et av tidens fremste storband, ledet av Fletcher Henderson. Gjennom dette tiåret utviklet han tenorsaksofonen fra å være en kuriositet i jazzsammenheng til å bli et seriøst og betydningsfullt instrument for jazzimprovisasjon. Han bodde i Europa 1934–39, og ble en enorm inspirasjon for europeiske musikere; i mai 1935 spilte han på Hotel Bristol i Oslo. Tilbake i USA etablerte han et storband som ikke ble noen stor suksess, men det resulterte i en av jazzhistoriens klassiske plateinnspillinger, Body and Soul (1939).

Resten av sitt liv ledet Hawkins egne smågrupper, turnerte som solist med ulike rytmeseksjoner og medvirket i konsertgruppen Jazz at the Philharmonic. I februar 1963 spilte han en uke med norske musikere på jazzklubben Metropol i Oslo. Som stilskaper påvirket han et utall saksofonister og dannet en «skole» som improvisatorisk grundig utforsket alle en melodis akkorder, i motsetning til Lester Young-«skolen», som med sin mer melodiske og lineære improvisasjon fikk stor betydning for bebopstilen.