Coleman Hawkins

Coleman Hawkins var amerikansk jazzmusiker (tenorsaksofonist), og en av de mest fremtredende solister og stilskapere i jazzens historie.

Han ble profesjonell musiker allerede som tenåring, da han spilte med bluessangeren Mamie Smith, og i 1924–1934 var han medlem av et av tidens fremste storband, ledet av Fletcher Henderson. Gjennom dette tiåret utviklet han tenorsaksofonen fra å være en kuriositet i jazzsammenheng til å bli et seriøst og betydningsfullt instrument for jazzimprovisasjon.

Han bodde i Europa i 1934–1939, og ble en enorm inspirasjon for europeiske musikere. I mai 1935 spilte han på Hotel Bristol i Oslo. Tilbake i USA etablerte han et storband som ikke ble noen stor suksess, men det resulterte i en av jazzhistoriens klassiske plateinnspillinger, Body and Soul (1939).

Resten av sitt liv ledet Hawkins egne smågrupper, turnerte som solist med ulike rytmeseksjoner og medvirket i konsertgruppen Jazz at the Philharmonic. I februar 1963 spilte han en uke med norske musikere på jazzklubben Metropol i Oslo. Som stilskaper påvirket han et utall saksofonister og dannet en «skole» som improvisatorisk grundig utforsket alle en melodis akkorder, i motsetning til Lester Young-«skolen», som med sin mer melodiske og lineære improvisasjon fikk stor betydning for bebopstilen.