Sydspissen fangeleir

Ruinene av Sydspissen fangeleir.

Sydspissen fangeleir
Av .
Lisens: Gjengitt med tillatelse

Sydspissen fangeleir, offisielt betegnet som Polizeihäftlingslager Sydspissen, var en tysk anstalt for politiske fanger i Nord-Norge nord for Fauske under andre verdenskrig.

Sipo og SD var ansvarlig for driften av fangeleiren. Den ble besluttet opprettet våren 1941 da kapasiteten ved Tromsø kretsfengsel og arrestlokalene ved Sipo og SDs hovedkvarter i Tromsø var blitt utilstrekkelig. Fangeleiren ble lagt til sørenden av Tromsøya og fikk navnet «Sydspissen» på grunn av sin beliggenhet.

Fire privateide hytter ble rekvirert og dels påbygd til det formål å danne grunnlaget for en fangeleir. Nye brakker ble deretter satt opp, før området ble gjerdet inn med piggtråd, med vakttårn i to av hjørnene. Mottaket av de første 105 fangene fant sted den 18. juni 1941. De var nordmenn som tysk politi hadde arrestert som gisler i den hensikt å forebygge uro i landsdelen under Tysklands nært forestående invasjon av Sovjetunionen. Fangene bestod av profilerte intellektuelle og politikere fra venstresiden i Nord-Norge, samt hele den mannlige jødiske befolkningen i Tromsø, et utvalg som gjenspeilte okkupasjonsmyndighetenes fiendebilder. Arresterte motstandsfolk supplerte fangene over tid, sammen med nordmenn som nektet å arbeide ved tyske arbeidsplasser og familiemedlemmer av nordmenn som hadde rømt til Sverige.

Forpleiningen var mager og leirregimet strengt til en fangeleir for nordmenn i Norge å være. Fangene ble ofte satt til forskjellige typer tungarbeid som tilsynelatende bare hadde til hensikt å påføre dem belastninger. Langvarige kollektive straffeeksersiser med nedverdigende øvelser, ispedd fysisk mishandling, ble også et vanlig innslag i fangetilværelsen. Ulikt andre fangeleirer var vaktmannskapene hovedsakelig soldater fra Waffen-SS, noe som nok også bidro til en hardere disiplin enn i andre leirer, hvor tyske ordenspolitimenn vanligvis stod for bevoktningen.

Fangeleiren var i utgangspunktet beregnet på i overkant av 100 personer. Sydspissen fungerte som oppbevaringsanstalt for kortere opphold. Som regel ble fangene etter noen tid sendt sørover til fangeleirene Falstad og Grini. Unntakene var fanger som Sipo og SD planla å holde kortere enn et år i fangenskap. Likevel ble kapasiteten ganske tidlig sprengt og forholdene følgelig svært kummerlige. Grunnet geografiske begrensninger og tysk militær byggevirksomhet i området, ble det uaktuelt å utvide fangeleiren.

Krøkebærsletta i Tromsdalen ble funnet å være et egnet sted for en avløserleir. Det var i hovedsak Sydspissen-fangene selv som bygget den nye fangeleiren, som fikk navnet Polizeihäftlingslager Tromsdalen. De nå 250 fangene ble overført dit i november 1942, da denne leiren stod ferdig.

Les mer i Store Norske Leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Antonsen, Jendal: Vår ukjente krigshistorie (Narvik, 1995)
  • Christensen, Pål & Gunnar Pedersen: Ishavsfolk, arbeidsfolk og fintfolk. 1900-1945 (Tromsø, 1995)
  • Ytreberg, Nils A.: Tromsø Bys historie. Tredje bind (Tromsø, 1971)
  • Norges Hjemmefrontmuseum, Privatarkiv Haakon Holmboe (NHM 241)

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg