Sydspissen fangeleir
Det finnes ingen kjente fotografier av Sydspissen. Dette maleriet av Thorleif Marcussen, som selv var fange i Sydspissen, viser fangeleiren i 1941 før ytterligere en fangebrakke og en kommandantbolig ble bygget.
Sydspissen fangeleir
Av .
Like utenfor leiren, ved steinbruddet på østsiden, ble fangene satt til å bære stein ned til sjøkanten. De kalte det sisyfosarbeid. Arbeidet resulterte i et provisorisk kaianlegg. Lenger oppe på bildet sees rester av moloen som fangene anla.
.
Sydspissen fangeleir

Utsikt fra leirområdet. Selve Sydspissen av Tromsøya, og stedsnavnets opphav, ligger til venstre. I bakgrunnen sees Malangsfjellene, med Bentsjordtinden til høyre.

Sydspissen fangeleir
Av .
Sydspissen fangeleir
Motsatt side av Sydspissen. I forkant sees muren som fangene satte opp utenfor fangeleiren og i bakgrunnen huset som er en påbygget utgave av kommandantboligen.
Sydspissen fangeleir
Av .

Sydspissen fangeleir var en tysk anstalt for politiske fanger i Nord-Norge nord for Fauske under andre verdenskrig.

Faktaboks

Også kjent som

offisielt navn Polizeihäftlingslager Sydspissen

Sipo og SD var ansvarlig for driften av fangeleiren. Den ble besluttet opprettet våren 1941 da kapasiteten ved Tromsø kretsfengsel og arrestlokalene ved Sipo og SDs hovedkvarter i Tromsø var blitt utilstrekkelig. Fangeleiren ble lagt til sørenden av Tromsøya og fikk navnet «Sydspissen» på grunn av sin beliggenhet.

Fire privateide hytter ble rekvirert og dels påbygd til det formål å danne grunnlaget for en fangeleir. Nye brakker ble deretter satt opp, før området ble gjerdet inn med piggtråd, med vakttårn i to av hjørnene. Mottaket av de første 105 fangene fant sted den 18. juni 1941. De var nordmenn som tysk politi hadde arrestert som gisler i den hensikt å forebygge uro i landsdelen under Tysklands nært forestående invasjon av Sovjetunionen. Fangene bestod av profilerte intellektuelle og politikere fra venstresiden i Nord-Norge, samt hele den mannlige jødiske befolkningen i Tromsø, et utvalg som gjenspeilte okkupasjonsmyndighetenes fiendebilder. Disse fangene ble over tid supplert med arresterte motstandsfolk, nordmenn som hadde nektet å arbeide ved tyske arbeidsplasser og familiemedlemmer av nordmenn som hadde rømt til Sverige.

Forpleiningen var mager og leirregimet strengt til en fangeleir for nordmenn i Norge å være. Fangene ble ofte satt til forskjellige typer tungarbeid som tilsynelatende bare hadde til hensikt å påføre dem belastninger. Langvarige kollektive straffeeksersiser med nedverdigende øvelser, ispedd fysisk mishandling, ble også et vanlig innslag i fangetilværelsen. Ulikt andre fangeleirer var vaktmannskapene hovedsakelig soldater fra Waffen-SS, noe som nok også bidro til en hardere disiplin enn i andre leirer, hvor tyske ordenspolitimenn vanligvis stod for bevoktningen.

Fangeleiren var i utgangspunktet beregnet på i overkant av 100 personer. Sydspissen fungerte som oppbevaringsanstalt for kortere opphold. Som regel ble fangene etter noen tid sendt sørover til fangeleirene Falstad og Grini. Unntakene var fanger som Sipo og SD planla å holde kortere enn et år i fangenskap. Likevel ble kapasiteten ganske tidlig sprengt og forholdene følgelig svært kummerlige. Grunnet geografiske begrensninger og tysk militær byggevirksomhet i området, ble det uaktuelt å utvide fangeleiren.

Krøkebærsletta i Tromsdalen ble funnet å være et egnet sted for en avløserleir. Det var i hovedsak Sydspissen-fangene selv som bygget den nye fangeleiren, som fikk navnet Polizeihäftlingslager Tromsdalen. De nå 250 fangene ble overført dit i november 1942, da denne leiren stod ferdig.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Antonsen, Jendal: Vår ukjente krigshistorie (Narvik, 1995)
  • Christensen, Pål & Gunnar Pedersen: Ishavsfolk, arbeidsfolk og fintfolk. 1900-1945 (Tromsø, 1995)
  • Ytreberg, Nils A.: Tromsø Bys historie. Tredje bind (Tromsø, 1971)
  • Norges Hjemmefrontmuseum, Privatarkiv Haakon Holmboe (NHM 241)

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg