Svanviken arbeidskoloni

Svanviken arbeidskoloni ble opprettet av Foreningen til Modarbeidelse af Omstreifervæsenet. Fra 1935 skiftet foreningen navn til Norsk misjon blant hjemløse, og det er under dette navnet foreningen er best kjent.

Oppholdet på Svanviken hadde i utgangspunktet et skinn av frivillighet. Barnefamilier søkte seg inn på institusjonen og underskrev kontrakt med misjonen om oppholdets varighet, som kunne være fra to til fem år. Etter å ha gjennomført kontraktsperioden skulle familiene få hjelp til fast bosted. Men mange var i en tvangssituasjonen når de underskrev kontrakten. Hvis de ikke reiste til Svanviken, kunne de bli anmeldt etter løsgjengerloven og straffet med tvangsarbeid, eller barna kunne bli tatt fra dem. De samme tvangsmidlene ble brukt hvis noen ønsket å forlate Svanviken før kontraktstida utløp.

Familiene ble bosatt i «egne» små hus på koloniområdet. Mennene arbeidet i gårdsbruket og fikk også en viss opplæring i håndverksfag. Kvinnene fikk opplæring i husstell og barnestell. Institusjonen hadde egen barnehage og skole. Beboerne ble strengt kontrollert. Detaljerte husordens- og hygieneregler ble fulgt opp med hyppige inspeksjoner. Særegen romanikultur som språk og musikk var bannlyst. Besøk fra andre tatere/romanifolk var forbudt.

Ledelsen ved Svanviken mente at mange av beboerne var uskikket til å ha barn. Derfor ble mange av kvinnene sterilisert. I perioden 1949–1970 ble 40 prosent av kvinnene som var på Svanviken, sterilisert under oppholdet.

Først i 1973 ble det satt et kritisk søkelys på forholda ved Svanviken. Vibeke Løkkebergs film Tater utløste en offentlig debatt som førte til endringer ved institusjonen. Men først i 1989 ble bevilgningene over statsbudsjettet stanset. Overgrepene som fant sted på Svanviken er grundig dokumentert i den offentlige utredningen Assimilering og Motstand fra 2015. Utredningen har seinere gitt grunnlag for utbetalinger av erstatninger, såkalt rettferdsvederlag. I alt har 163 personer fått slike erstatninger.

• arbeidskoloni
• assimilering
• Norsk misjon blant hjemløse
• romanifolk
• tvangsarbeid

• Sammendrag av NOU 2015:7 Assimilering og motstand – regjeringen.no
• Svanviken arbeidskoloni – Norgeshistorie.no

• Haave, P. (2015d). Sterilisering av kvinner fra Svanviken arbeidskoloni (1949–1970). Vedlegg til NOU 2015: 7.
• Stenhammer, M. (2015). En norsk misjonsstasjon? Svanviken i norsk tater-/romanipolitikk 1949–1986. Vedlegg til NOU 2015: 7.
• Møystad, M. (2015a). «Strenghet og mildhet må gå hånd i hånd». Norsk misjon blant hjemløses bosettingspolitikk overfor familier av omstreiferslekt i perioden mellom 1907 og 1988. Vedlegg til NOU 2015.
• Pettersen, K.S. (2005). Taterne og Misjonen. Mangfold, makt og motstand. Oslo: Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring. Rapport 2/05.
• Pettersen, K.S og B. Hvinden (2008). «Norsk misjon blant hjemløse og barnevernet i det forrige århundret» i Tidsskriftet Norges barnevern 2.
• Pettersen, K.S. (1999). Forholdet mellom Norsk misjon blant hjemløse og sentrale myndigheter på området barnevern. Rapport fra delprosjekt. Prosjekt: Forskning om tatere, Norges forskningsråd. Trondheim: Institutt for sosiologi og statsvitenskap, NTNU.