St. Petersburg flomvernsanlegg er det offisielle navnet på demningen som er 25.4 kilometer lang, 30 meter bred og når 7,5 meter over havets normale høyde. Demningen beskytter St. Petersburg mot stormflo fra Finskebukta.  Demningen strekker seg tvers over Finskebukta fra småbyen Lomonosov i sør via Kotlin-øya til småbyen Sestroretsk på nordsiden. Demningen ble åpnet av daværende statsminister Vladimir Putin i august 2011.

Hevebru ved demningens åpning for elvegående fartøy.

Direktoratet for flomverndemningen. fri

Anlegget består av elleve demninger, seks sluser og to åpninger der skip kan passere.

De seks slusene tjener til å opprettholde vannstrømningen mellom Nevabukta innenfor demningen og Finskebukta på utsiden. Til sammen utgjør de to kilometer åpning. Sluseportene står åpne, men kan lukkes om nødvendig. De  kan bryte gjennom is på opptil seks meters tykkelse.

Åpningen for skip nord for Kotlinøya er 110 meter bred og sju meter dyp og sikrer året-rundt navigasjon for elvegående båter. St. Peterburg er ytterpunktet for et omfattende system av vannveier som fører til Kvitsjøen og Det kaspiske hav. Åpningen sør for øya sikrer helårs navigasjon for havgående skip med et deplasement på opptil 90 0000 tonn. Den er 200 meter bred og 16 meter dyp.  Ved fare for stormflo kan begge åpningene lukkes med store stålporter. Demningen kan ikke være lukket mer enn 48 timer ettersom elvevannet fra Neva da vil begynne å skape flom på innsiden av demningen.   

Demningen tjener også som en viktig del av St. Petersburgs ringveisystem, som er en seksfelts motorvei. Over den nordlige skipsåpningen er det en 1,5 kilometer lang viadukt i stål og en hevebru, som kan løftes vertikalt for å slippe gjennom større skip. Veitrafikken passerer den sørlige skipsåpningen gjennom en tunnel som er 1961 meter lang og når en dybde på 24,3 meter. For innbyggerne i den lille byen Kronstadt på Kotlin-øya har demningen gitt et vesentlig bedre samferdselstilbud. Transport mellom nord- og sørsiden av Finskebukta og Nevabukta må ikke lenger gå gjennom eller rundt St.Petersburg. 

Midt på demningen ligger øya Kotlin med byen Kronstadt. 

Direktoratet for flomverndemningen. fri

Allerede tre måneder etter at Peter den Store hadde grunnlagt St. Petersburg i 1703, steg vannstanden med to meter og området ble oversvømmet. Siden da har byen opplevd 270 store oversvømmelser. Disse skyldes dels vannstigning i elva Neva, men først og fremst stormflo. Området er utsatt for stormflo som skyldes at sykloniske lavtrykksfronter i Nord-Atlanteren trekker store mengder vann inn i Østersjøen, som skaper lange bølger som blir høyere når de når den grunne Nevabukta og møter vannet fra Neva.

De stadig tilbakevendende oversvømmelsene av St. Petersburg førte allerede tidlig på 1700-tallet til forslag om å bygge en demning, men det var først i 1979 at et konkret vedtak ble fattet av Sovjetregjeringen og kommunistpartiet. I 1981 startet byggingen.  På grunn av sammenbruddet i russisk økonomi ble byggingen avbrutt i 1995. Da stod om lag 70 prosent av anlegget ferdig.

Det økonomiske oppsvinget på 2000-tallet gjorde det mulig å videreføre prosjektet. I 2006 godkjente regjeringen videreføringsplanene, og i 2011 stod demningen klar. Kostnadene er dekket gjennom bevilgninger fra det føderale budsjettet samt lån fra Den europeiske banken for gjenoppbygging og utvikling (EBRD), Den europeiske investeringsbanken og Den nordiske investeringsbanken. Alt i alt siden oppstarten rundt 1980 beregnes kostnadene for byggingen av demningen til 17 milliarder kroner.  

Prosjektet har vært kritisert fra miljøvernhold, som har vært bekymret for at det vil samles opp vann av dårlig kvalitet på innsiden av demningen. Vannrensekapasiteten i byen har imidlertid blitt kraftig forbedret som følge av et moderne vannrenseanlegg som ble ferdigstilt i 2006.

For myndighetene har ferdigstillelsen av St. Petersburgdemningen vært viktig. Siden åpningen i august 2011 har demningen avverget to store flomtilfeller, den 28. november 2011 og 29. oktober 2013. Skadene av disse ville ha beløpt seg til opp mot fire milliarder kroner. Også på det symbolske planet har demningen betydning ettersom den kan ses som et utslag av at Russland har reist seg igjen etter de katastrofale 1990-årene, og myndighetene igjen er i stand til å gjennomføre storslagne prosjekter til fordel for innbyggerne. 

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.