Sigurður Jóhannesson Nordal

Faktaboks

Sigurður Jóhannesson Nordal
Født
14. september 1886, Eyolfsstadír
Død
21. september 1974, Reykjavík

Artikkelstart

Sigurður Jóhannesson Nordal var en islandsk filolog og forfatter. Han var en av Islands mest ruvende kulturpersonligheter.

Han ble mag.art. fra Københavns Universitet i 1912, dr.phil. i 1914 og professor i islandsk språk og litteratur ved Háskóli Íslands (Islands Universitet) fra 1918.

Nordal var Islands sendemann i Danmark i 1951–1957, og underviste ved flere universiteter i Europa og Amerika. Han har blant annet skrevet et grunnleggende verk om Voluspå og innledninger til flere sagautgaver. Som sagaforsker betrakter han sagaene først og fremst som forfatterverker, i motsetning til dem som legger hovedvekten på den historiske tradisjonen. Det idéhistoriske opptar ham sterkt, og han har selv skrevet historiske verker, blant annet om Snorre Sturlason (1920), og behandlet kulturhistoriske og filosofiske emner.

Hans hovedverk er Íslenzk menning (Islandsk kultur, 1942), om brytningene i Islands kulturelle og politiske liv i fristatstiden. Som skjønnlitterær forfatter fikk han stor betydning for utviklingen av moderne islandsk litteratur med prosadiktene i samlingen Fornar ástir (Gammel kjærlighet, 1919), der den bilderike og emosjonelle stilen minner om Sigbjørn Obstfelders prosadikt. I 1986 begynte utgivelsen av hans samlede verker, Ritverk.

Han ble utnevnt til æresdoktor ved Universitetet i Oslo i 1938.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg