SEVIRI (Spinning Enhanced Visible and Infrared Imager) er et høyoppløselig radiometer for observasjon av meteorologiske fenomen i tre ulike bølgelengdeområder, VIS, WV og IR.

SEVIRI benytter egenrotasjonen til Meteosat-8 til observasjon av jorddisken. Hver gang Meteosat-8 roterer, vil SEVIRI observere en linje av jorddisken, fra øst mot vest. Hver linje består av en rekke målinger, pixler, - 3712 for alle kanaler uttatt HRV kanalen som har 5568. Men HRV dekker ikke hele jordisken i øst og vest. Når observasjonen av den sørligste linjen er ferdig, vil en endring i et speil i instrumentet sørge for at den neste linjen som observeres ligger rett nord for den forrige. Speilet vil flytte seg 3712 ganger før hele jorddisken er blitt observert. HRV kanalen benytter tre sensorer samtidig. Et bilde fra Meteosat HRV kanalen vil derfor bestå av 11136 linjer. I løpet av 13 minutter er hele jorddisken observert. De neste 2 minuttene brukes til kalibrering av sensorer og til å flytte speilet til utgangsposisjonen. Data fra Meteosat-8 er tilgjengelig hvert 15. minutt. Men fra Meteosat-6 kan man få enda hyppigere bilder av Europa. Denne tjenesten blir referert til som 'rapid-scans'.

Etter Meteosat-8 ble skutt opp ble det oppdaget et problem med en vital del av systemet for videresendig av data. Dette systemet kunne derfor ikke benyttes og en annen løsning måtte finnes. Alle data fra Meteosat-8 blir nå send via en Hotbird satellitt som er en kommersiell satellitt. Data sendes som en DVB (Digital video broadcasting) og forholdsvis enkelt utstyr trengs for å lese ned data; en vanlig satellittantenne med hode samt en DVB router/kort i en vanlig PC. Alle data fra Meteosat-8 kommer via dette systemet som heter EUMETCast. Andre instrumenter/tjenester på Meteosat-8 er MDD (Meteorological Data Distribution) og distribusjon av DCP (Data Collection Platform). Meteosat-8 har også GERB (Geostationary Earth Radiation Budget) instrumentet ombord. GERB inngår i et eksperiment for å beregne jordens strålingsbudsjett, og skal bidra med data for å kunne måle reflektert solstråling og termisk stråling fra toppen av atmosfæren med en nøyaktighet på rundt 1%.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.