Rusreformutvalget

Utvalget gikk inn for en rusreform hvor besittelse og bruk av mindre doser narkotika til eget bruk ikke skulle straffes, men fremdeles anses som ulovlig. Personer som tas for besittelse av mindre doser skulle overføres til en rådgivningstjeneste i kommunene.

Den innflytelsen utvalget har hatt på norsk narkotikapolitikk skriver seg blant annet fra deres vektlegging av den manglende effekten som straff har på bruk av narkotika. Utvalget gjennomførte en omfattende gjennomgang av eksisterende norsk og internasjonal forskning omkring effekten av straff. Deres konklusjon var at det var liten effekt av slik straff, og dette synet har fått stort gjennomslag i debatten.

Utvalgets innflytelse på narkotikapolitikken skjedde også indirekte via forslaget til rusreform som regjeringen Solberg la fram i 2021, og som i stor grad bygget på utvalgets rapport. Denne reformen ble nedstemt i Stortinget, etter motstand fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet.

Men avstemningen i Stortinget fikk likevel avgjørende innflytelse, fordi Høyesterett senere finleste Stortingsdebatten og avstemningsresultatet. I sin lesning kom Høyesterett fram til at flertallet på Stortinget gikk inn for mildere straffer og tildels straffrihet for mindre narkotikaforbrytelser. Derfor ble utvalgets arbeid grunnlaget for en slags rusreform i Norge, ved at Høyesterett begynte å praktisere en langt mildere straff for rusavhengiges bruk av narkotika. Høyesteretts praksis er retningsgivende for hvordan politiet og domstolene behandler lovbrudd.

• rusmidler
• straff (jus)
• Stortinget
• politikk
• vedtak

• NOU 2019: 26 – regjeringen.no
• Domstol.no: Tre nye avgjørelser fra Høyesterett: Mildere reaksjoner for rusavhengiges befatning med narkotika til egen bruk