Peter Egge

Faktaboks

Peter Egge
Peter Andreas Egge
Født
1. april 1869, Trondheim
Død
15. juli 1959, Oslo

Bilde fra Norsk biografisk leksikon

Peter Egge
Av /NTB Scanpix ※.
Lisens: Gjengitt med tillatelse

Peter Egge var en norsk forfatter. Han skrev folkelivsskildringer, romaner og skuespill. I Egges forfatterskap er miljøtegningen og det romslige menneskesynet fellestrekk. Brede folkelivsskildringer og enkeltmenneskets kamp med kreftene i seg selv skifter om å rå grunnen. Egges psykologiske innsikt er betydelig, og selv når han driver «problemdiktning» synes menneskene å interessere ham mer enn problemene.

Tidlig forfatterskap

Egge debuterte med romanen Almue (1891), men fikk et publikum først med sine Folkelivsskildringer mot slutten av 1890-årene. Han hadde også suksess som komedieforfatter, både med Faddergaven (1897) og flere senere stykker. Han skrev også skuespill av mer seriøs karakter; for eksempel Kjærlighed og venskab (1905).

Egge kom til å skrive både komedier og mer alvorlig dramatikk gjennom det meste av forfatterskapet, selv om det først og sist ble romanen som ble hans form. Her fikk han sitt egentlige gjennombrudd med de historiske interiører i Jomfru Nelly Maartens (1897), kjærlighetsstudien i Gammelholm (1899) og ekteskapsromanen Hjertet (1907).

Nyrealisme

Den hellige sjø (1922) representerer et oppgjør med og en avslutning av den tidlige, noe romantiserende, periode i forfatterskapet, og Egges senere bøker er i sterkere grad preget av en nyrealistisk, til dels folkelivsskildrende stil. Inde i fjordene (1920) hadde allerede vist dette klart, og den nye tendens frigjør evner og fremskaffer motiver som setter ham i stand til å skrive sine beste bøker: først og fremst Hansine Solstad (1925).

Bondens forhold til jorda, slektsfølelse og tilhørighet blir hovedmotiver, men i en roman som Jægtvig og hans Gud (1924) viser Egge samtidig at hans intime kjennskap til Trondheim og hans innsikt i enkeltindividets sjelskamp også kan skape gode bøker.

Opp i sin alderdom bevarte Egge sin romslighet og sitt frisinn, og så vel den senere diktningen som memoarbøkene Minner (fire bind, 1948–1955), særlig kanskje de to første, viser innlevelsesevne i andre: særlig i de ensomme hjerter som han har skrevet så mye om.

Egge fikk kunstnerlønn fra 1916. Han var formann i Den norske Forfatterforening i 1913–1916 og 1935, og formann i det litterære råd i 1920 og 1929.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Aas, Lars: Trønderne i moderne norsk diktning, 1942, 62-98 (bibliografi: 244-45), Finn boken
  • Jystad, Borgny Sofie: Peter Egge og hans trønderromaner, 1949, Finn boken
  • Nilsen, Helge Normann : Temaer og historisk bakgrunn i Peter Egges trondheimsdiktning, 2002, isbn 82-91394-05-9, Finn boken
  • Woel, Cai M.: Peter Egge, 1929, Finn boken

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg