Per Tangen Lykke

Lykke begynte etter Handelsgymnasiet som befrakter i et trondheimsfirma i 1915; deretter var han befrakter i Statens Skipsfartsdirektorat, før han i 1920 startet sin egen skipsmeglerforretning. Fra 1927 var han disponent i Lykkes Rederi. Samtidig engasjerte han seg i reveavl.

Både innen skipsfart og oppdrett deltok han i flere organisasjoner, og hadde en rekke verv. Blant annet var han styremedlem i Norges Skipsmeglerforbund og flere private selskap.

Lykke markerte motstand mot det tyske styret, og kom som en konsekvens i okkupasjonsmaktens søkelys. Kontorene hans ble beslaglagt, angivelig som represalie for at en av sønnene hans hadde revet ned en tysk propagandaplakat. Sterkest kom Lykke trolig likevel i tyskernes søkelys fordi han nektet å bøye seg for nazifiseringen av næringslivets organisasjoner i 1941. Han meldte seg, som en av få, ut av både Norges Rederforbund og Skipsmeglerforbundet.

Lykke ble arrestert på revefarmen sin i Hegra, sent på formiddagen 6. oktober 1942, av to norske lensmannsbetjenter. Da hadde han fått beskjed fra sitt kontor i Trondheim at tyskerne ville ha tak i ham, men avstod like fullt to muligheter som bød seg til å flykte på veien til Trondheim. Han ble først bragt til Gestapo-hovedkvarteret på Misjonshotellet, og derfra til Falstad fangeleir på kvelden, for så å bli henrettet sammen med de ni andre sonofrene ved daggry 7. oktober 1942.

• sonofrene i Trøndelag
• unntakstilstanden i Midt-Norge
• Norge under andre verdenskrig