Warszawa-oppstandene, to oppstander i Warszawa 1943–44.

April–mai 1943 gjorde cirka 60 000 jøder i Warszawas ghetto oppstand mot den tyske okkupasjonsmakten. Den ble utløst av de tyske myndighetenes planer om å oppløse gettoen. Etter at cirka 300 000 jøder var sendt av gårde fra Umsclagplatz til tilintetgjørelsesleiren i Treblinka, forsøkte de gjenværende å forsvare gettoen. Oppstanden ble slått ned og innbyggerne nesten uten unntak drept i intense kamper fra hus til hus. Til minne om denne oppstanden er det  i 1948 reist et monument, Monumentet for gettoens helter. Det var ved dette monumentet forbundskansler Willy Brandt knelte 7. desember 1970. Fra Monumentet for gettoens helter ble det i 1980-årene bygd en minnerute med 16 sorte granittblokker til Umschlagplatz, hvor det i 1988 ble satt opp et eget monument.

August–oktober 1944 fant det sted en organisert oppstand i Warszawa, der kjerneelementet var ca. 50 000 mann fra den polske undergrunnshær (Armia Krajowa, AK), hjemmestyrker for den polske eksilregjeringen i London. Leder for oppstanden var general Tadeusz Komorowski (dekknavn Bór). De tyske troppene i og omkring byen var svekket etter den sovjetiske sommeroffensiven, og AKs ledelse tok sikte på å trenge inn i de tyske forsvarsstillingene ved Wisła og befri Warszawa uten direkte sovjetisk hjelp. I løpet av de første dagene av august klarte AK å sikre seg kontroll over størstedelen av byen, men tyskerne holdt strategisk viktige punkter som broene over Wisła og jernbanestasjonene. Under ledelse av SS-generalen Erich von dem Bach-Zelewski klarte tyskerne å splitte oppstandsstyrkene og isolere dem i små lommer. Restene av AK i Warszawa måtte kapitulere 2. okt. 1944. De sovjetiske troppene øst for Wisła hadde befridd hele Praga, bydelen ned til elven, 14. september, men gjorde ikke noe forsøk på å unnsette polakkene.

AKs aksjon var et meget risikabelt foretagende, som kom til å kreve store ofre. AK-ledelsen er senere beskyldt for å ha kastet bort titusener av menneskeliv av rent politiske hensyn, mens sovjethæren blir bebreidet for at den uvirksomt stod og så på at den polske motstandshær ble knust.

I 1989 ble det i Warszawa reist et eget minnesmerke for denne oppstanden.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.