Warszawa-oppstandene, to oppstander i Warszawa 1943–44.

April–mai 1943 gjorde cirka 60 000 jøder i Warszawas ghetto oppstand mot den tyske okkupasjonsmakten. Den ble utløst av de tyske myndighetenes planer om å oppløse gettoen. Etter at cirka 300 000 jøder var sendt av gårde fra Umsclagplatz til tilintetgjørelsesleiren i Treblinka, forsøkte de gjenværende å forsvare gettoen. Oppstanden ble slått ned og innbyggerne nesten uten unntak drept i intense kamper fra hus til hus. Til minne om denne oppstanden er det  i 1948 reist et monument, Monumentet for gettoens helter. Det var ved dette monumentet forbundskansler Willy Brandt knelte 7. desember 1970. Fra Monumentet for gettoens helter ble det i 1980-årene bygd en minnerute med 16 sorte granittblokker til Umschlagplatz, hvor det i 1988 ble satt opp et eget monument.

August–oktober 1944 fant det sted en organisert oppstand i Warszawa, der kjerneelementet var ca. 50 000 mann fra den polske undergrunnshær (Armia Krajowa, AK), hjemmestyrker for den polske eksilregjeringen i London. Leder for oppstanden var general Tadeusz Komorowski (dekknavn Bór). De tyske troppene i og omkring byen var svekket etter den sovjetiske sommeroffensiven, og AKs ledelse tok sikte på å trenge inn i de tyske forsvarsstillingene ved Wisła og befri Warszawa uten direkte sovjetisk hjelp. I løpet av de første dagene av august klarte AK å sikre seg kontroll over størstedelen av byen, men tyskerne holdt strategisk viktige punkter som broene over Wisła og jernbanestasjonene. Under ledelse av SS-generalen Erich von dem Bach-Zelewski klarte tyskerne å splitte oppstandsstyrkene og isolere dem i små lommer. Restene av AK i Warszawa måtte kapitulere 2. okt. 1944. De sovjetiske troppene øst for Wisła hadde befridd hele Praga, bydelen ned til elven, 14. september, men gjorde ikke noe forsøk på å unnsette polakkene.

AKs aksjon var et meget risikabelt foretagende, som kom til å kreve store ofre. AK-ledelsen er senere beskyldt for å ha kastet bort titusener av menneskeliv av rent politiske hensyn, mens sovjethæren blir bebreidet for at den uvirksomt stod og så på at den polske motstandshær ble knust.

I 1989 ble det i Warszawa reist et eget minnesmerke for denne oppstanden.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.