Ole Fladager, født i Nord-Aurdal, norsk billedhugger. Etter opplæring som treskjærer og undervisning ved Tegneskolen i Oslo ble han elev av Hermann Wilhelm Bissen mens han gikk på Kunstakademiet i København 1853–58. Han slo seg deretter ned i Roma.

Fladager er ved siden av Julius Middelthun den mest typiske norske representant for den strenge klassisisme. I 1850-årene valgte han riktignok i nasjonalromantisk ånd emner fra nordisk mytologi og historie som Snorre (1855), Idun (1856) og Tordenskiold (1857), eller folkelige motiver som Gutt lager fløyte (1854) og Seterjente fra Valdres (1858). Men i Roma-tiden er de antikke og religiøse emner de fremherskende.

Fladager stilte flere ganger ut i Christiania Kunstforening i perioden 1851–69, og ble ofte innkjøpt til foreningens lotteri. Nasjonalgalleriet i Oslo eier blant annet hans David og hans formklare, fint karakteriserende marmorbyste av P. A. Munch (begge 1859), og dessuten gipsmodellen til hans hovedverk, dåpsengelen i Oslo domkirke, hugd i marmor etter hans død. I Universitetets aula i Oslo står bysten av Georg Sverdrup.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.