Torolf Elster, født i Oslo, norsk kringkastingsmedarbeider og forfatter; sønn av Kristian Elster d.y., gift med Magli Elster. Adjunkteksamen 1934; medlem av Mot Dag under studietiden. Redaktør i Stockholm 1942–45 av publikasjonen Håndslag, som ble distribuert illegalt i Norge. Utenriksredaktør i Arbeiderbladet 1945–46, redaktør av tidsskriftet Kontakt 1947–54, politisk medarbeider i Arbeiderbladet 1955, programdirektør i NRK/Radio 1963, kringkastingssjef 1972–81. Elster var i en årrekke fast utenrikskronikør i NRK. Formann i Kringkastingsrådet 1962–63.
Hans første roman var Muren (1936, ny utg. 1976), som han gav ut under pseudonymet Hans Brückenberg. Elster gav senere ut en rekke fremragende romaner innen thriller- og kriminalsjangeren: Historien om Gottlob (1941), Hvem gir? (1949), Piken med linhåret (1957), Thomas Pihls annen lov (1982, Rivertonprisen), Skyggen av det som skal skje (1988), Figurer i tåken (1993), Det var tre ting (1997) og Adams reise (1999), samt novellesamlingene Klovnen (1953) og Sjørøverne (1959). De siste dager i Kina (1992) er noveller i utvalg.
Elster var meget virksom som publisist og hadde bak seg en bred produksjon av politisk litteratur, ofte med hovedvekt på ideologiske, samfunnsøkonomiske og kulturpolitiske aspekter. Hans forfatterskap omfatter titler som Frihet og demokrati (1947), Sosialismen under debatt (1950), Hverdag i gate og grend (til den norske kooperasjonens 50-årsjubileum 1956), De merkelige år (1959), Den store utfordringen (1961), Vårt eget århundre (1963), Reiser til familien (1983) om norsk u-hjelp, og Verden brenner (1985) om flyktningsituasjonen. I flere verker beskrev han forholdene i Øst-Europa: Tsjekkoslovakia (1938), Øst-Europa (1939), Øst og Vest (1948), Sovjetmysteriet (1957). Rikets hospital (1990) er en beretning om Rikshospitalets historie.
Veien jeg vandret (1984) er en velopplagt parodi på erindringsbøker og populærbiografier.
Kommentarer
Har du innspill til artikkelen? I så fall vil vi gjerne høre dem.
Du må være logget inn for å kommentere.