Nøstebarn

Signe og Michael Riisøen startet opp forløperen til Nøstebarn i Bergen i 1972, under navnet Nøstebaren, en garnbutikk med postordresalg. Fra starten av var det ull som sto i fokus, da Michael Riisøen hadde spesialisert seg på denne fiberens egenskaper i sammenheng med sin utdannelse som tekstilingeniør. I 1983 startet ekteparet med ullundertøy og ullbleiebukser til de minste, samt tøybleier, og navnet ble dermed Nøstebarn. På 1980-tallet hadde ull som materiale blitt utfordret først av bomull, senere av syntetiske fibre, delvis fordi disse var enklere å vaske i vaskemaskinene, som i begynnelsen hadde dårlige vaskeprogram for ull. Derfor ble også ullprodukter i økende grad behandlet med superwash, en prosess familien Riisøen var og fortsatt er svært skeptiske til.

Det var først og fremst som garnbutikk Nøstebarn etablerte seg i markedet, men da datteren Jannecke Riisøen bestemte seg for å overta og videreutvikle familiebedriften i 1995 da faren døde, ble det mer og mer fokus på maskinstrikkede ullklær, noen av disse iblandet silke, og ikke minst ribbestrikkede bukser i flere farger. Allerede i 1998 åpnet de nettbutikk, som en av de første i landet. Det ble mer fokus på egen design av produkter til spedbarn og barn – fra innerst til ytterst – og etter hvert kom også et utvalg med produkter for voksne. En strikket stripete ribbukse i tykkere ull så dagens lys i 2003, og har blitt et av de mest kjente produktene fra Nøstebarn.

Nøstebarn vokste mellom 2003 og 2013 til fem butikker, i tillegg til nettbutikken. Under pandemien i 2020 med stengte butikker, måtte bedriften melde oppbud våren 2020. Konkursboet ble kjøpt tilbake av Jannecke Riisøen. Det er 15 ansatte i selskapet, som omsatte for 40 millioner kroner i 2021 fordelt på nettbutikk og en butikk i Bergen.

Utvalget er gradvis blitt utvidet fra garn og etter hvert basisplagg til spedbarn og barn, senere også til voksne. Strikkegarnet i merinoull, silke og norsk ull er produsert i Europa, og sistnevnte er spunnet på Hillesvåg Ullvarefabrikk og kalles Vestlandsull. Plaggene er designet i Bergen, og strikkes og ferdiggjøres i Europa, hovedsakelig i Tyskland. For de yngste er det også vindtett yttertøy i økologisk bomull og votter i nylon med ullfôr. Ullen som brukes er som beskrevet ikke behandlet med superwash, noe som ikke er et stort problem med dagens vaskemaskiner som har program for ullvask.

De tynneste kvalitetene er 100 prosent merinoull og en blanding av 70 prosent merinoull og 30 prosent silke. Denne tynne kvaliteten brukes mest i undertøy, baby- og sommerklær. En litt tykkere ullfrotté, et ulljerseystoff med frottéløkker benyttes i pysjamaser og sparkebukser til småbarn og som mellomlagsplagg til hele familien. Ullfleece, som ble utviklet på 1990-tallet, brukes i tykkere babydresser og i jakker og gensere for både barn og voksne.

Den stripete ribbuksen som har blitt et av signalplaggene til Nøstebarn, er ekstra elastisk på grunn av strikkemetoden og har voksebrett slik at barnet kan bruke buksen i mange år. Færre plagg som kan brukes mye og gå i arv er viktige miljøtiltak fra Nøstebarn, da miljø, etikk og trygge tekstiler har vært fokus helt fra starten av.

• garn
• Hillesvåg Ullvarefabrikk
• trikotasje
• ull

• Nøstebarn

• Klepp, Ingun G. og Tobiasson, Tone S. (2013): Ren ull, Aschehoug
• Klepp, Ingun G. og Tobiasson, Tone S. (2018): Norsk strikkehistorie, Vormedal
• Klepp, Ingun G. og Tobiasson, Tone S. (2019): Lettstelt, Solum Bokvennen
• Klepp, Ingun G. og Tobiasson, Tone S. (2020): Lettkledd, Solum Bokvennen