Bleier er plagg til å fange opp urin og avføring. Bleier brukes av spedbarn og småbarn, og av voksne mennesker som har problemer med å kontrollere urin eller avføring. Bleier lages i dag både som engangsprodukter og som tekstiler beregnet for vask.

Engangsbleier består av et stoff med stor evne til å absorbere fuktighet, samt en tynn vanntett membran, ofte av plast.

Moderne tøybleier kan være sydd som ”alt i ett”-løsninger som er lette å ta av og på, og vaske. Tidligere var tøybleiene et stykke stoff som ble brettet og festet, for eksempel med en sikkerhetsnål.

Engangsbleier fører til mye søppel. Bruk av tøybleier forbindes med ønske om å redusere miljøbelastning, men vask av tøybleier belaster også miljøet. Viktig for den totale miljøbelastningen er hvor mange år barna går med bleier. 

Det er lite kunnskap omkring bleienes historie og bruken av bleier i andre kulturer. I mange kulturer bæres spedbarna og disse blir fort renslige og på den måten ikke har samme behov for bleier som i vår kultur. I Norge har ulike typer gress vært brukt som absorberende materiale. Skikken med å reive spedbarn tilsier at en form for bleie har vært brukt. Småbarn som kunne gå har trolig ikke brukt bleie i førindustriell tid. Det er mer sannsynlig at de kun brukte åpne skjorter uten undertøy og at avføringen dermed rant fritt, på samme måte som kvinners menstruasjonsblod (se bind).

Liberomagasinet publiserte i 2001 en kort artikkel om utvikling av bleier i Norge fra 1900-tallet. Fram til siste verdenskrig var oppklippede, slitte laken det vanlige. Bleiene ble kokt i en bleiekoker på komfyren. Dette var et tungt og tidkrevende arbeid.

Under krigen kom Cellevatt-ark som et supplement. Fra slutten av krigen var det flere «gjør det selv»-løsninger med papir. På 1950-tallet skjedde det et gjennombrudd på bleiefronten med ferdige bleier på rull, senere oppklippede og formsydde løsninger. 

Engangsbleien ble en stor suksess, først med T-bleien fra 1975. Fra 1985 og fremover kom alt i ett-løsninger som gjorde T-trusen og andre festeanordninger overflødig. Siden har det vokst fram et variert utvalg i bleier, med en rekke fasonger tilpasset barnas kjønn, bruksområdet og vekt. Bleier er en vesentlig kilde til husholdningenes avfall.

I 2016 er engangsproduktene dominerende, men det finnes også de som velger tøybleier. Vask av tøybleier er blitt langt enklere med vaskemaskin og effektive vaskemidler. Svært gode bleier og god økonomi har ført til at barn bruker bleier stadig lenger. I fattige land er bruken av bleier langt mer begrenset.

  • Liberomagasinet 2001. Fra lakenbiter til Up & Go. SCA Hygiene Products A/S;New Deal DDB.
  • Klepp, Ingun Grimstad 2006. Skittentøyets kulturhistorie. Hvorfor kvinner vasker klær. Novus forlag.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.