Michael Polanyi

Michael Polanyi studerte medisin i Budapest og tok doktorgrad i kjemi etter studier i Karlsruhe (1919). Polanyi emigrerte til Tyskland etter et kommunistisk kupp i Ungarn. Han ble professor og leder for Fritz-Haber-Institutt i Berlin i 1926. Da nazistene kom til makten i Tyskland i 1933, flyttet han til England og ble professor i fysikalsk kjemi ved Universitetet i Manchester. I perioden 1948–1958 var han professor i sosiale studier samme sted.

Polanyi hevdet at personlige følelser og engasjement var viktige drivkrefter også i vitenskapelig kunnskap. Han argumenterte mot oppfatninger av at vitenskap var objektiv og verdifri, og mente at intuitive antagelser, gjetninger og idéer var en del av kunnskapsbildet. I vitenskap mente Polanyi at store oppdagelser og funn var ladet med sterke personlige følelser og engasjement.

Polanyis prosjekt var å vise at den som har kunnskap, også er en aktiv deltager i det han kalte forståelsens handlinger. Forbindelsen mellom alle former for kunnskap og intellektuelle anstrengelser («acts of knowing») som må gjøres for å tilegne seg kunnskap, var det som skapte personlig kunnskap. Begrepet om det personlige mente Polanyi var hverken subjektivt eller objektivt, men overskred og kombinerte de to aspektene.

Polyani ville få frem at personlige handlinger vi alle gjør for å tilegne oss og videreutvikle kunnskap også påvirker objektiv og faktabasert kunnskap. Han anså det personlige elementet som en forbindelse mellom subjektivitet og objektivitet, ikke som et argument for at all kunnskap var relativ eller styrt av sosiale og økonomiske forhold. Tvert imot skulle forståelsens handlinger nettopp innebære å strekke seg mot universelle standarder og overskride egen subjektivitet på en engasjert måte. Det er personlig kunnskap som er broen mellom subjektiv og objektiv kunnskap, hevdet Polanyi.

Begrepet «knowing» hos Polanyi er beslektet med «levende kunnskap» som også brukes i sammenheng med personlig kunnskap. Også i utlegninger av dannelsesdimensjonen finner vi igjen forbindelser mellom forståelse, handling og kunnskapens personlige karakter.

Polanyi mente at det fantes en implisitt eller taus kunnskap («tacit knowledge») som inneholdt informasjon som kunne bidra til oppdagelser og ny kunnskap. Taus kunnskap var ikke en selvstendig, avsluttet kunnskapsform, men en drivkraft og overbevisning om at kunnskap kunne finnes. Taus kunnskap var en del av en personlig kunnskap der ansvar for å lete etter og finne sann kunnskap var sentral.

Taus kunnskap inneholdt ifølge Polanyi ideer, sanseinntrykk og bilder som kan bidra til å utvikle modeller eller teorier. Taus kunnskap representerte en før-logisk fase i kunnskap, og Polanyi mente slik kunnskap spilte en viktig rolle hos kjennere, kritikere og eksperter i profesjoner og på ferdighetsområder. Intuisjon i slike sammenhenger bygger i stor grad på taus kunnskap.

Hos Polanyi var «tacit knowledge» avhengig av samvirke med artikulert kunnskap for å skape det han kalte personlig kunnskap. Taus kunnskap kunne ikke eksistere uten artikulert kunnskap, men heller ikke omvendt. Taus kunnskap medvirket til å skape det personlige, individuelle preget som kunnskap får hos enkeltmennesker som lever sine liv i en kunnskapstradisjon.

Implisitt kunnskap kan ikke formidles verbalt slik som artikulert kunnskap, men kan gradvis tilegnes gjennom modell-læring og rekonstruksjon av ferdigheter på grunnlag av observasjon.

Polanyis tanker om taus eller implisitt kunnskap har hatt betydning for Thomas Kuhns ideer om paradigmer i vitenskapstradisjoner, men også for synet på læring og trening av ferdigheter innenfor pedagogikk og profesjonsutøvelse. Innflytelsesrik litteratur om profesjonsutdannelse følger Polanyi i synet på at intuitivt basert bedømmelse også bygger på ikke-artikulert kunnskap.

• taus kunnskap

• Lindseth, Anders (2011). Personlig dannelse. I Hagtvet, B. og Ognjenovic, G (red): Dannelse. Tenkning – modning ? refleksjon (s. 183–194). Oslo: Dreyer forlag.
• Molander, B. (1996). Kunnskap i handling. Daidalos:Gøteborg
• Michael Polanyi – New World Encyclopedia
• Polanyi, M. (2000). Den tause dimensjonen. En introduksjon til taus kunnskap. Oslo:Spartacus forlag
• Polanyi, M. (1958). Personal knowledge. Towards a Post-Critical Philosophy. Chicago:The University of Chicago Press
• Schön, D. A. (1988). Educating The Reflective Practitioner. San Francisco:Jossey-Bass Publishers
• Kalman_Ziha_Science-Notes on Michael Polanyi.pdf (unizg.hr)