Mette Edvardsen

Edvardsens er i utgangspunktet danser, men kaller seg utøver og benytter seg av et utvidet koreografibegrep, løsrevet fra forståelser av form og prosess. Det er ikke bevegelser, men handling i tid og rom Edvardsen utforsker. Hennes produksjoner består i hovedsak av soloarbeider.

Mette Edvardsen jobber på ulike måter med store, elementære spørsmål som tid og rom i sine forestillinger. Hun skaper en opplevelse som publikum skal kunne ta del i, og omskape til sin egen. Et slikt tilsynelatende enkelt utgangspunkt materialiseres for å åpne for nye måter å se verden på.

I sitt arbeid benytter Edvardsen seg av dans, bevegelse, objekter og tekst. Hun utfordrer forholdet mellom dans og tekst, scene og sal, forestilling og forestillingsevne. Selv om noen av arbeidene utforsker andre media eller andre formater, som video og bøker, er interessen alltid i relasjon til scenekunsten som praktiserende kunstform og som situasjon.

Bruk av tekst og språk har tiltatt gjennom Edvardsens virke. Tekstutvikling skjer i tid og rom og formes av forestillingenes dramaturgi og rytme. Teksten kommer som et resultat av det som utforskes og utgjør både det Edvardsen sier, men også det hun gjør i scenerommet. Ved hjelp av repetisjon, dekonstruerer hun forholdet ordene imellom og oppløser setningene. Hun bruker ofte ord som lyd og komposisjon, delvis fristilt fra meningsinnhold, snarere enn tekst i tradisjonell forstand.

Et unntak er den prisbelønte «We to be» der mer sammenhengende tekst leses opp av Edvardsen fra publikumsplass og radiooverføres samtidig. Teksten kan leses separat fra den sceniske hendelsen, og den foreligger også i katalogen med programtekst.

Edvardsen komponerer ofte publikum inn i sine oppsettinger, en særegen kunstnerisk strategi som karakteriserer hennes kunstnerskap, og skaper nye sceniske uttrykk fra verk til verk. I det prisbelønte Time has fallen asleep in the afternoon in afternoon sunshine, kommer dette til uttrykk ved at Edvardsen i langt store grad benytter seg av publikums subjektive fortolkningsevne. Hun kaller I den sammenheng også sitt publikum for «lesere».

Mette Edvardsen har bakgrunn fra dans, ballett, polsk mimekunst og fysisk teater. Hun er utdannet ved Ecole Magenia og Ecole Jacques Lecoq i Paris, fra 1991 til 1994. Hun har grunnfag i teatervitenskap og sosialantropologi fra Universitetet i Oslo, og avsluttet utdannelse i Feldenkraismetoden fra England i årene 2006 til 2010.

Høsten 2015 viste Black Box Teater i Oslo en retrospektiv over hennes kunstnerskap.

Edvardsen er tildelt Prix Fernand Baudin 2009 for «the most beautiful books» laget i Brussel og Wallonia for «every now and then» (2009). Hun fikk Ibsen-prisen 2016, en nasjonal pris for scenetekst, for «We to be» (2015).

• I can’t quite place it (2015)
• We to be (2015)
• No Title (2014)
• Black (2011)
• Time has fallen asleep in the afternoon sunshine (2010)
• Every now and then (2009)
• Faits divers (video, 2008)
• Coffee & cigarette (video, 2006/ 2008)
• Or else nobody will know (2007)
• The way / you move (2006)
• Opening (2005/ 2006)
• Time will show (detail) 2004, performance (2004)
• Private collection (2002)
• Stills(video, 2002)

• Dans i Norge

• Mette Edvardsens nettside