Meghalaya, delstat i nordøstlige India, grenser i nord og øst mot Assam og i sør og vest mot Bangladesh; 22 429 km2 med 2 536 000 innb. (2008). Hovedstad: Shillong.

Meghalaya omfatter et ås- og fjelland mellom Brahmaputra og Bengalske lavland, med Khasi Hills (1924 moh.) i øst og Garo Hills (1412 moh.) i vest. Klimaet er mildt; monsunen bringer store nedbørmengder til sørskråningene av fjellene: disse hører til Jordens mest nedbørrike steder (Cherrapunji: 11 430 mm i året).

Størstedelen av befolkningen består av ulike stammefolk («hill tribes») som tilhører den tibeto-burmanske språkgruppe; flesteparten er hinduer eller kristne.

Jordbruket er viktigste næringsvei og sysselsetter ca. 70 % av befolkningen. Det dyrkes bl.a. hirse, ris, mais, søtpoteter, bomull, grønnsaker og frukt (appelsiner, bananer, ananas). Tradisjonelle driftsmetoder, bl.a. svedjebruk, har imidlertid ført til utpining av jorden. Industrien er relativt lite utviklet, og er hovedsakelig basert på foredling av varer fra jordbruket. Noe bergverksindustri (kull og kalkstein) og skogbruk.

Stammefolkene i Meghalaya stod nominelt under britisk styre under den britiske koloniperioden, men opprettholdt en stor grad av selvstendighet. Området ble lagt under Assam og ble skilt ut som egen stat i 1972.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.