Massemediene i Bosnia-Hercegovina speiler den dype splittelsen mellom de tre store befolkningsgruppene i landet – bosniakene, bosnia-serberne og bosnia-kroatene. Det finnes få massemedier som når utover én etnisk gruppe. Pressefriheten er mangelfull både på grunn av lojalitet til eiere og fordi undersøkende journalistikk blir sanksjonert, i verste fall ved drap på journalister.

Det er åtte dagsaviser i Bosnia-Hercegovina. De tre viktigste er Dnevni avaz (Daglig stemme), Oslobođenje (Frigjøring) og Nezavisne novine (Uavhengig avis). De to første kommer ut i Sarajevobosnisk mens Nezavisne Novine kommer ut i Banja Luka i den bosniske serberrepublikken, Republika Srpska, på serbisk med latinsk skrift. I kroatisk bebodde områder av landet kommer det ut aviser på kroatisk.

Fjernsyn og radio er organisert i ett system på nasjonalt nivå, og ett for de to entitetene Bosnia-Hercegovina er delt inn siden Dayton-avtalen i 1995. Den offentlige, nasjonale kringkastingen er BHRT. I den bosniakisk-kroatiske Føderasjonen Bosnia-Hercegovina heter den offentlige kringkastingen Radiotelevizija Federacije Bosne i Hercegovine (RTVFBiH), som har én tv-kanal. I Republika Srpska heter den offentlige kringkastingen Radiotelevizija Republike Srpske (RTRS), som har to tv-kanaler.

Det finnes også flere private fjernsynsselskaper og radiostasjoner, og tolv offentlige med lokal profil. Al Jazeera sender siden 2011 seks timer fjernsyn på bosnisk daglig. Folks medievaner følger den etniske tilhørigheten, og mange bosnia-serbere og bosnia-kroater følger vel så mye med i «moderlandenes» medier som i de lokale, bosniske. Forskjellen på bosnisk, serbisk og kroatisk er mindre enn mellom bokmål og nynorsk så det ligger ikke språkbarrierer til grunn for disse vanene, som mer er et uttrykk for splittelsen mellom folkegruppene i landet.

Mediefriheten i Bosnia-Hercegovina er mangelfull. På Reportere Uten Grensers ranking over pressefrihet (2018) kom landet på 62. plass av 180 undersøkte land. Rapporten påpeker at journalister blir utsatt for angrep på grunn av etnisk tilhørighet og hva de skriver. De blir ofte gjenstand for injuriesøksmål. Journalister tjener lite og går på korttidskontrakter, noe som svekker muligheten for å opptre uavhengig. Eierstrukturene i massemedia er også lite gjennomsiktige. Transparency International påpeker at bosniske journalister som jobber med korrupsjonssaker blir utsatt for press, også fra myndighetene. Siden 1992 har 19 journalister blitt drept i Bosnia-Hercegovina.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.