Komšić, Dodik, Džaferović (2018)
Bosnias-Hercegovinas presidentskap etter valget i 2018: kroatiske Željko Komšić (til venstre), serbiske Milorad Dodik (i midten) og bosniakiske Šefik Džaferović (til høyre) håndhilser under innsettelsen i Sarajevo.
Stemmeopptelling i Sarajevo (2018)
Stemmeopptelling i Sarajevo i oktober 2018. Borgerne fikk stemme frem representanter på nasjonalt og regionalt nivå og presidenten. Presidentembetet går på omgang mellom folkevalgte representanter for de tre konstituerende folkeslagene, og skifter hver åttende måned innenfor en fireårsperiode.

Bosnia-Hercegovina er en republikk og forbundsstat med relativt svakt føderalt nivå. Det politiske systemet er basert på Dayton-avtalen (1995) som fulgte etter Bosnia-krigene i første halvdel av 1990-tallet. Den øverste politiske myndigheten er FNs Høyrepresentant, som ser til at Dayton-avtalens sivile innhold blir etterlevd.

Grunnnloven er fra 1995 inngår som vedlegg 4 i Dayton-avtalen. De tre etniske gruppene bosnjakisk, serbisk og kroatisk regnes som «konstituerende nasjoner» i henhold til grunnloven. De utgjør 96 prosent av befolkningen

Administrative enheter

Bosnia-Hercegovina er delt inn i to entiteter eller delstater, Republika Srpska (hovedsakelig serbisk), og Føderasjonen Bosnia-Hercegovina (hovedsakelig bosnjakisk og kroatisk). Føderasjonen Bosnia-Hercegovina er inndelt i ti kantoner som igjen er inndelt i en rekke kommuner. Republika Srpska, som offisielt heter Den bosniske serberrepublikk på norsk, har bare kommuner. I tillegg kommer Brčko-distriktet i nord, som står under internasjonal overhøyhet.

Utøvende makt

Øverste utøvende makt er lagt til et kollektivt presidentskap og en parlamentarisk ansvarlig regjering. Presidentskapet har tre medlemmer, en fra hver av de etniske gruppene. Det velges for fire år; lederskapet går på omgang og skifter hver åttende måned. Presidentskapet utnevner regjeringen. Fram til 2002 roterte også statsministerstillingen på samme måte, men deretter har statsministeren blitt utnevnt for fire år av gangen.

Lovgivende makt

Lovgivende makt er lagt til en nasjonalforsamling bestående av to kamre: representanthuset (Predstavnički Dom) med 42 seter (14 serbiske og 28 bosnjak/kroatiske) og et folkekammer (Dom Naroda) med 15 medlemmer – fem fra hver av de etniske gruppene. Representanthuset velges direkte, mens folkekammeret velges av de to forsamlingene i den serbiske republikk og føderasjonen. Nasjonalforsamlingen velges for fire år.

Føderasjonen har en tokammerforsamling med et representanthus på 98 medlemmer, valgt i direkte valg for fire år, og et folkekammer med 58 seter. Presidenten velges av forsamlingen for ett år av gangen, og statsministeren og presidenten må tilhøre hver sin folkegruppe. Føderasjonen er videre inndelt i ti kantoner. Den serbiske republikk har en nasjonalforsamling med 83 medlemmer, valgt for fire år, og (fra 2002) et folkekammer med 28 medlemmer.

Etnisk sammensetning og politiske partier

Etnisk tilhørighet er fremdeles er et kontoversielt tema i Bosnia-Hercegovina. Den siste folketellingen (2013) var den første etter Bosniakrigene på 1990-tallet og viste at bosnjakene hadde kommet i flertall med 50,1 prosent av befolkningen. Den nest størte etniske gruppa er serberne med 30,8 prosent og kroatene med 15,4 prosent. Andre nasjonaliteter utgjør 2,7 prosent.

Landets kompliserte styresett skal først og fremst gjenspeile den etniske sammensetningen. De største partiene har etnisk profil, men det er også partier med en over-etnisk profil, men det er først og fremst i den bosnjakiske befolkningsgruppa disse har oppslutning.

Viktige partier er SDA, SDP, SNSD, SDS, DPD, HDZ BiH, SBB, DF, Demokratska Fronta og HDZ 1990. Siden oppløsningen av Jugoslavia har viktige poltikere vært Alija Izetbegović og sønnen Bakir, Milorad Dodik og Zlatko Lagumdžija.

Rettsvesen

De øverste domstolene er forfatningsdomstolen og høyesterett. Forfatningsdomstolen består av ni medlemmer; fire bosnjak/kroatiske medlemmer, to serbiske og tre utlendinger utpekt av Den europeiske menneskerettighetsdomstol. Høyesterett har 37 dommere, hvorav 14 utenlandske. Et eget krigsforbrytertribunal ble opprettet i 2005.

De to delene av landet har også hvert sitt domstolsvesen med høyesterett og lavere rettsinstanser.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg