Bosnia-Hercegovinas politiske system

Etter en folkeavstemning 1992 gikk landet ut av Jugoslavia og erklærte seg som uavhengig republikk. Borgerkrigen i landet brøt ut 1992 og varte til 1995. Siden 1995 har det internasjonale samfunnet (representert ved FN og EU) hatt en utsending til landet som er høyeste autoritet i tolkningen av de sivile delene av fredsavtalen (Dayton-avtalen).

Landet er delt inn i to entiteter eller delstater, Republika Srpska (hovedsakelig serbisk), og Føderasjonen Bosnia-Hercegovina. (hovedsakelig bosnjakisk og kroatisk)  I tillegg kommer Brčko-distriktet i nord, som står under internasjonal overhøyhet.

Forfatningen fra 1995 ble senest endret 2002. Øverste utøvende makt er lagt til et kollektivt presidentskap og en parlamentarisk ansvarlig regjering. Presidentskapet har tre medlemmer, en fra hver av de etniske gruppene. Det velges for fire år; lederskapet går på omgang og skifter hver åttende måned. Presidentskapet utnevner regjeringen. Fram til 2002 roterte også statsministerstillingen på samme måte, men deretter utnevnes statsministeren for fire år. Lovgivende makt er lagt til en nasjonalforsamling bestående av to kamre; representanthuset (Predstavnički Dom) med 42 seter (14 serbiske og 28 bosnjak/kroatiske) og et folkekammer (Dom Naroda) med 15 medlemmer – fem fra hver av de etniske gruppene. Representanthuset velges direkte; folkekammeret velges av de to forsamlingene i den serbiske republikk og føderasjonen. Nasjonalforsamlingen velges for fire år.

Føderasjonen har en tokammerforsamling med et representanthus på 98 medlemmer, valgt i direkte valg for fire år, og et folkekammer med 58 seter. Presidenten velges av forsamlingen for ett år av gangen; statsministeren og presidenten må tilhøre hver sin folkegruppe. Føderasjonen er videre inndelt i ti kantoner. Den serbiske republikk har en nasjonalforsamling med 83 medlemmer, valgt for fire år, og (fra 2002) et folkekammer med 28 medlemmer.

Landets ustabilitet gjenspeiles i den etniske sammensetningen. Det har ikke vært foretatt noen offisiell folketelling etter borgerkrigen; men den etniske sammensetningen er anslått til om lag 48 % bosnjaker, 37 % serbere og 14 % kroater. Landets kompliserte styresett skal først og fremst gjenspeile den etniske sammensetningen; innenfor gruppene er det flere politiske partier med ulik grad av nasjonalistisk profil.

Viktige partier er SDA, SDP, SNSD, SDS, DPD, HDZ BiH, SBB, DF og HDZ 1990. Viktige politikere er Alija Izetbegović, Milorad Dodik og Zlatko Lagumdžija.

De øverste domstoler er forfatningsdomstolen og høyesterett. Forfatningsdomstolen består av ni medlemmer – fire bosnjak/kroatiske medlemmer, to serbiske og tre utlendinger utpekt av den europeiske menneskerettighetsdomstol; høyesterett har 37 dommere, hvorav 14 utenlandske. Et eget krigsforbrytertribunal ble opprettet i 2005. De to delene av landet har også hvert sitt domstolsvesen med høyesterett og lavere rettsinstanser.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.