Marit Sandvik

Etter at hun flyttet til Trondheim, ledet hun egen kvintett, Marit & the Hanggliders fra 1982, var medlem av vokalgruppa Voice i perioden 1983–1985, sang med Ernst Wiggo Sandbakk kvartett og jazzrockbandet «Freeman in Paris» fra Tromsø (1984–1989).

I 1986 flyttet hun til Tromsø og var fast medlem av The Ernst-Wiggo Sandbakk Group i perioden 1989–1990. Ellers medvirket hun i blant andre Trio Nord (1990), Jazz i Nord (fra 1992), Tamba Kounda (1992–1997) og det latin-inspirerte ensemblet «Bossa Nordpå» fra 1993 (med CD-en «Uma onda no mar» fra 2004).

Hennes første plate i eget navn ble gjort sammen med Jazz i Nord, «Song, fall soft» i 1995. Fra 1998 ledet hun sitt eget band, Marit Sandvik Band, som utga platen «Even Then (Mother Song)» i 2002. 15 år senere var hun igjen aktuell under eget navn, med «Gå, Sveve» (2017) og «Flor» med Nova Onda (2018).

Som medvirkende musiker har Sandvik vært aktiv i blant andre sangkvartettene «Voice Farm» (1994-98) og «Plagiacci», med Øystein Norvoll Band, Norvoll/Sandvik Haze, Roger Johansen, Henning Gravrok og Tore Johansen. I 2002 sang hun med Tromsø Symfoniorkester og tolv manns jazzband i prosjektet «Ville blomster».

I 1993 mottok hun Stubøprisen for sin innsats i nordnorsk jazz, blant annet som leder av Tromsø Jazzklubb i perioden 1990–1996.

• jazz
• jazz i Norge