Madrid - historie

Madrid, maleri fra rundt 1550.
Madrid av . Falt i det fri (Public domain)

Madrids historie begynner i middelalderen, da byen var en liten maurisk by og festning. I 1083 erobret Alfons 6 av Castilla Madrid fra maurerne, og i 1561 ble byen Spanias hovedstad. Etter dette begynte utviklingen av den moderne byen, og folketallet steg raskt.

Under den spanske borgerkrigen var Madrid en av de siste byene som falt til general Franco i 1939.

Middelalder

Muralla musulmana (den muslimske veggen) i Madrid er fra 900-tallet, da maurerne kontrollerte byen.
Muralla musulmana av . CC BY SA 3.0

Madrid nevnes første gang i 939 evt. Madrid var da en liten maurisk by og festning som ble kalt Magerit (Madsjrit). Under kampene mellom maurerne og spanierne var den dels i hendene på den ene av partene, dels på den andre, inntil Alfons 6 av Castilla i 1083 erobret byen for godt. I middelalderen var Madrid av så liten betydning at den ikke ble betraktet som en fullverdig by (ciudad), men bare som en villa.

Spanias hovedstad

Den store forandringen kom med Karl 5 på 1500-tallet. Han la delvis sin residens til Madrid, og fullførte det gamle slottet, Alcázar. Karls sønn Filip 2 gjorde i 1561 byen til spansk rikshovedstad, og dermed begynte utviklingen av det moderne Madrid. Byen hadde på dette tidspunktet et folketall på om lag 25 000, som senere steg jevnt til omkring 160 000 på begynnelsen av 1800-tallet og 540 000 i 1900.

Moderne tid

Madrid var et av de siste områdene som falt til fascistene under den spanske borgerkrigen i 1936-1939. Bildet viser soldater fra femte regiment (lojalistene, Francos motstandere) som marsjerer i Madrid, 16. september 1936.
Den spanske borgerkrigen av . Falt i det fri (Public domain)

Ved sin oppstand mot Joachim Murat i 1808 gav Madrids befolkning – madrilenene – signalet til den spanske folkereisningen mot franskmennene. Under den spanske borgerkrigen i 1930-årene ble det kjempet lenge og forbitret om byen; først i mars 1939 kapitulerte Madrid for general Franco.

I mars 2004 ble Madrid rammet av en enorm terroraksjon. Nærmere 200 mennesker ble drept og over 1200 skadet da flere bomber eksploderte på flere tog i morgenrushet.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg