Louis Victor de Broglie

Anon. Begrenset gjenbruk

Louis Victor de Broglie var en fransk fysiker som er mest kjent for sin hypotese om bølgenaturen til materie. For denne mottok han Nobelprisen i fysikk i 1929.

Han er også kjent for sine undersøkelser av krystallstrukturer med røntgenstråler.

I perioden 1919–1927 arbeidet de Broglie i laboratoriet til sin bror Louis Cesar Victor Maurice, hertug av Broglie. Han var også fysiker og er kjent for undersøkelser av krystallstrukturer med røntgenstråler. Louis Victor de Broglie var professor ved Sorbonne fra 1928.

De Broglie fremsatte i sitt doktorarbeid (1924) den da helt nye hypotese om materiens bølgenatur, og fikk Nobelprisen i fysikk 1929 for denne teorien. De Broglie antok at det til en partikkels bevegelse alltid kan tilordnes en bølge med bestemt bølgelengde, de Broglie-bølgelengden, som er lik Plancks konstant dividert med partikkelens bevegelsesmengde.

Teorien ble bekreftet alt samme år da Dymond i Storbritannia og Clinton J. Davisson og Lester H. Germer i USA påviste interferensfenomener ved elektronstråler. De Broglies bølgehypotese dannet utgangspunkt for videre undersøkelser av materiens bølgenatur, spesielt for Eerwin Schrödingers arbeider, og er således blitt noe av grunnlaget for den moderne kvantefysikk.

De Broglie utviklet sine teorier videre i en rekke avhandlinger. Han har også tatt aktiv del i diskusjonen om hvordan teorien skal interpreteres. Han har tatt avstand fra den statistiske tydningen som knytter den sammen med Heisenbergs usikkerhetsrelasjon og som særlig Niels Bohr var talsmann for.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.