Louis Victor de Broglie

Anon. begrenset

Louis Victor de Broglie, fransk fysiker, professor ved Sorbonne fra 1928. 1919–27 arbeidet de Broglie i laboratoriet til sin bror Louis Cesar Victor Maurice, hertug av Broglie. Han var også fysiker og er kjent for undersøkelser av krystallstrukturer med røntgenstråler.

De Broglie fremsatte i sitt doktorarbeid (1924) den da helt nye hypotese om materiens bølgenatur, og fikk Nobelprisen i fysikk 1929 for denne teorien. De Broglie antok at det til en partikkels bevegelse alltid kan tilordnes en bølge med bestemt bølgelengde, de Broglie-bølgelengden, som er lik Plancks konstant dividert med partikkelens bevegelsesmengde. Teorien ble bekreftet alt samme år da Dymond i Storbritannia og C. J. Davisson og L. H. Germer i USA påviste interferensfenomener ved elektronstråler. De Broglies bølgehypotese dannet utgangspunkt for videre undersøkelser av materiens bølgenatur, spesielt for E. Schrödingers arbeider, og er således blitt noe av grunnlaget for den moderne kvantefysikk. De Broglie utviklet sine teorier videre i en rekke avhandlinger. Han har også tatt aktiv del i diskusjonen om hvordan teorien skal interpreteres. Han har tatt avstand fra den statistiske tydningen som knytter den sammen med Heisenbergs usikkerhetsrelasjon og som særlig Niels Bohr var talsmann for.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.