Clinton Joseph Davisson var en amerikansk fysiker som fikk Nobelprisen i fysikk i 1937.

Davisson var utdannet i Chicago og Princeton. Han var ansatt ved Carnegie Institute of Technology i 1911–1917, i Western Electric Co. i 1917–1925 og ved Bell Telephone Laboratories i 1925–1946, og deretter var han professor i fysikk ved University of Virginia i 1947–1949.

Davisson oppdaget i 1921 at refleksjonsevnen for elektroner fra en krystall avhang sterkt av refleksjonsvinkelen, en effekt han da ikke kunne forklare. Etter at Louis de Broglie fremsatte sin teori i 1924 om elektronets bølgenatur, og W. M. Elsässer hadde påpekt at teorien kunne etterprøves ved å studere interferensfenomener etter refleksjon av elektronstråler fra krystallgittere, fortsatte Davisson sammen med L. H. Germer sine tidligere undersøkelser.

Forsøket, Davisson–Germer-eksperimentet, gav i 1927 et resultat som bekreftet de Broglies teori og dannet grunnlaget for senere anvendelser av elektronstråler til strukturundersøkelser.

I 1937 fikk Davisson Nobelprisen i fysikk for påvisningen av elektroninterferens, sammen med den britiske fysikeren George P. Thomson, som omtrent samtidig hadde utført tilsvarende eksperimenter.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.