Clinton Joseph Davisson, amerikansk fysiker, utdannet i Chicago og Princeton, ansatt ved Carnegie Institute of Technology 1911–17, i Western Electric Co. 1917–25, i Bell Telephone Laboratory 1925–46, professor i fysikk ved University of Virginia 1947–49. Davisson fant 1921 at refleksjonsevnen for elektroner fra en krystall avhang sterkt av refleksjonsvinkelen, en effekt han da ikke kunne forklare. Etter at L. de Broglie 1924 hadde fremsatt sin teori om elektronets bølgenatur og W. M. Elsässer hadde påpekt at teorien kunne etterprøves ved å studere interferensfenomener etter refleksjon av elektronstråler fra krystallgittere, fortsatte Davisson sammen med L. H. Germer sine tidligere undersøkelser.

Forsøket, Davisson–Germer-eksperimentet, gav i 1927 et resultat som bekreftet de Broglies teori og dannet grunnlaget for senere anvendelser av elektronstråler til strukturundersøkelser. I 1937 fikk Davisson Nobelprisen i fysikk for påvisningen av elektroninterferens, sm.m. briten G. P. Thomson, som omtrent samtidig hadde utført tilsvarende eksperimenter.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.