Lomé-konvensjonen

Lomé-konvensjonen var en økonomisk samarbeidsavtale mellom EU og en gruppe utviklingsland i Afrika, Karibia og Stillehavsområdet, de såkalte ACP-landene (Africa, Caribbean, Pacific). Konvensjonen ble inngått i Togos hovedstad Lomé i 1975, avviklet i 2000 og avløst av Cotonou-avtalen, som trådte i kraft 1. april 2003.

Lomé-konvensjonen regulerte handel og bistand mellom EU og APC-landene, og hadde blant annet flere rammer for økonomisk hjelp fra Det europeiske utviklingsfondet (EDF). Fire Lomé-konvensjoner ble undertegnet; Lomé I (1975–80), Lomé II (1980–85), Lomé III (1985–90) og Lomé IV (1990–2000). Avtalen ble oppløst etter at USA hadde klaget den inn for WTO.

Lomé-avtalen innbefattet cirka halvparten av verdens utviklingsland. Kritikere av avtalene pekte på at samarbeidet bidro til å opprettholde det handelsmønsteret mellom nord og sør som ble etablert i kolonitiden, og at de ikke fremmet samarbeid mellom utviklingslandene.