Lawrence Weiner

Flere av Weiners tidlige arbeider er slike korte setninger, Statements, som beskriver mulige handlinger eller arrangementer: #27 Fire Cracker Residue of Explosions at Each Corner of the Exhibition Area (1968) eller #054 A Square Removal From a Rug in Use (1969). De kunne også bestå av kortere utsagn og enkeltord, som Ignited, Thrown, A Stake Set eller Done Without.

Weiners bruk av slike språklige konstruksjoner anså han som en form for skulptur, en lingvistisk utvidelse og fortsettelse av tidligere verker som Cratering Pieces. En av de mest kjente av disse setningene går da også slik: #030 A Field Cratered by Simultaneous Structured TNT Explosions (1968).

Hvorvidt disse handlingene eller arrangementene realiseres, spiller ingen rolle, ettersom kunstnerens intensjon vil være den samme enten kunstverket får en fysisk form eller ikke, ifølge Weiner. I 1968 formulerte han denne holdningen til kunstproduksjon i sitt Declaration of Intent, et trepunkts manifest som skulle bli ett av konseptkunstens viktigste skrifter:

1. The artist may construct the piece.
2. The piece may be fabricated.
3. The piece need not be built.

Each being equal and consistent with the intent of the artist the decision as to condition rests with the receiver upon the occasion of receivership.

Declaration of Intent legger ansvaret for kunstverkets eventuelle fysiske fullbyrdelse over på mottakeren og var samtidig en påstand om at kunst ikke trenger å handle om ferdighet i noe håndverk.

Språket var for Weiner en mulighet til å lage et «spesifikt objekt som ikke har noen spesifikk form». Språket er formløst og uendelig, der et bilde har en definitiv slutt. Samtidig eksisterer det alltid et nært forhold i Weiners kunst mellom begrepene og det fysiske materialet, noe han formulerte slik: Language + the materials referred to, altså «språk + materialet det vises til».

Weiner hevdet at ord oppleves mer tilgjengelig for et bredt publikum enn tradisjonelle kunstformer, og viste til graffiti og malte slagord på veggene fra oppveksten i South Bronx i New York som en viktig inspirasjon for sitt kunstneriske arbeid: «Kunst var noe annet; kunst var skriften på veggen, eller meldingene der fra andre mennesker. Jeg vokste opp i en by hvor jeg hadde lest veggene. Jeg leser fremdeles veggene. Jeg elsker å etterlate mine arbeider på veggene og la folk lese dem.»

På tross av at Weiners kunst utelukkende er ment å eksistere i språket og følgelig kan bli vist i en hvilken som helst form, la han stor vekt på de fysiske og visuelle sidene ved verkene – fra størrelsen på fonter og andre grafiske tegn, som han som regel formga selv, til overflate-tekstur, farger og plassering.

Lawrence Weiners kunst har vært vist i flere sammenhenger i Norge, blant annet på KODE-museet i Bergen og Kistefos museum og skulpturpark på Jevnaker.