Kristian Vilhelm Koren Schjelderup

Kristian Schjelderup

Gyldendal Norsk Forlag. Begrenset gjenbruk

Kristian Vilhelm Koren Schjelderup, født i Tvedestrand, norsk geistlig, bror av H. Schelderup. Cand.theol. 1918, dr.theol. 1923. Schjelderup var representant for en liberal teologisk tradisjon. Der mennesker blir guder (1923) ble utgitt etter en studiereise i Østen. Stiftet 1927 Landslag for frilyndt kristendom (oppløst 1933), og redigerte 1931–40 tidsskriftet Fritt ord. Schjelderup arbeidet også med religionspsykologi med anvendelse av den psykoanalytiske metode. 1928 meldte Schjelderup seg som eneste ansøker til prestestillingen på Værøy og Røst, men ble ikke utnevnt. 1921–27 var han universitetsstipendiat, 1930–35 medlem av Christian Michelsens institutt for vitenskap og åndsfrihet. 1938 grunnla han sammen med Anders Wyller Nansenskolen og var dens leder til 1941. Etter en religiøs krise (1940) vendte Schjelderup tilbake til sentral kristelig bekjennelse. Som fange på Grini fra 1942 virket han som sjelesørger. Etter krigen ble han ordinert til hjelpeprest-tjeneste, var residerende kapellan ved Vår Frelsers kirke i Oslo 1946 og biskop i Hamar 1947–64. I 1953 var han midtpunkt i den såkalte Helvetesstriden. Kirkestriden i Tyskland ligger til grunn for På vei mot hedenskapet (1935). Han utgav 1957 Den grunn hvorpå jeg bygger, en samling artikler og taler. Selvbiografiske er Under åpen himmel (1969) og Jeg tror, Herre, hjelp min vantro (1973).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.