Begrepet helvetesstriden brukes om en uenighet som oppstod i Den norske kirke på 1950-tallet om kristendommens lære om helvete. Spørsmålet om troen på helvete innen kristendommen ble debattert innad i kirken, i media og ble etter hvert også behandlet i Stortinget.
helvetesstriden
Teologiprofessor Ole Hallesby i 1949.
Bakgrunn
Debatten ble satt i gang av en preken som ble holdt for et indremisjonsmøte i Storsalen menighet i Oslo i januar 1953 av Ole Hallesby, professor ved Det teologiske Menighetsfakultet. Prekenen ble sendt direkte i en radiosending på NRK. Hallesby uttalte blant annet: «Du vet at om du døde i dette øyeblikk, stupte du like ned i helvetet». I etterkant oppstod en debatt om hvordan læren om helvete i kristendommen skulle forstås.
Biskopen i Hamar, Kristian Schjelderup tok ikke lenge etter avstand fra Hallesbys standpunkt om evig straff og fortapelse, og fra hans forkynnelsesform. Spørsmålet ble snart en debatt mellom liberale og konservative krefter i den norske kirken.
Helvetesstriden i norske myndighetsorganer
Et viktig poeng i denne debatten var lærepunktet om helvete i den augsburgske konfesjon, som lutherske prester var forpliktet på ved sin ordinasjon. På grunn av dette lærepunktet ble Schjelderup beskyldt for å ha stilt seg utenfor Den norske kirkes bekjennelse.
Schjelderup løftet saken til Kirkedepartementet, som innhentet uttalelser fra de teologiske fakultetene, fra de øvrige biskopene, og dessuten fra Frede Castberg, jurist og professor ved Universitetet i Oslo. Departementets konklusjon var at Schjelderup ikke kunne sies å ha satt seg utenfor Den norske kirkes tro. Slik ble striden også en strid om statsmaktens kompetanse til å avgjøre teologiske lærespørsmål.
Protokollkomiteens anmerkninger og sakens behandling i Stortinget lot departementets avgjørelse stå. Likevel ble spørsmålet om Schjelderup hadde avveket fra kirkens tro, igjen tatt opp på det 18. frivillige kirkemøte høsten 1957. Møtet fant at lærepunktet ikke var sentralt nok til å skulle medføre embetsmessige konsekvenser for biskopen. Kirkens konservative fløy uttalte likevel at de ikke kunne gå inn i noe frivillig åndelig samarbeid med biskopen. Denne resolusjonen kan sees i sammenheng med Calmeyergatemøtet som ble holdt i 1920, der Hallesby også hadde en sentral rolle. I den norske offentlighet for øvrig møtte imidlertid Schjelderup mye støtte, og han fortsatte i sitt virke som biskop.
Les mer i Store norske leksikon
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.