Katharina Blums tapte ære

På en fest under det årlige karnevalet i Köln møter Katharina Blum en mann som hun føler seg sterkt tiltrukket av. Han blir med henne hjem, og da han forlater leiligheten hennes neste morgen, unngår han med nød og neppe å bli tatt av politiet som er på jakt etter ham. Han er mistenkt for å tilhøre en terrororganisasjon. Mens mannen slipper unna, befinner Katharina Blum seg plutselig midt i politiets – og etter hvert også pressens – søkelys. De endevender livet hennes på jakt etter bevis for at hun også tilhører et radikalt miljø. Historien ender med at Katharina Blum, som blir presset opp i et hjørne uten noen rettigheter på privatliv, skyter en pågående journalist.

Katharina Blums tapte ære kan leses som Heinrich Bölls skarpe kritikk mot 1970-tallets tilspissede politiske klima i Forbundsrepublikken (Vest-Tyskland) og mot pressens sensasjonslyst som kunne føre til menneskelige tragedier, som i tilfellet med Katharina Blum.

Uttrykket «å miste sin ære» brukes tradisjonelt om kvinner som mister sin dyd uten å være gift. Slik Böll bruker det, viser uttrykket til pressens ubarmhjertige søkelys, som i sin jakt på sensasjoner skriver nær sagt hva som helst uten å sjekke fakta. Katharina Blum opplever at privatlivet hennes blir invadert og forsvarer seg til slutt gjennom å gripe til vold – nettopp det som journalistene uten hold i virkeligheten anklaget henne for.

Historien om Katharina Blum har en konkret politisk bakgrunn. I 1970-årene jaktet politiet i Forbundsrepublikken på medlemmer i terrororganisasjonen Røde Arme Fraksjon og på mennesker som hjalp dem blant annet ved å skjule dem for politiet og bistå dem. Deler av tysk presse, blant annet det konservative Springer-Verlag og tabloidavisa Bild, hauset opp stemningen i befolkningen, noe som ved flere anledninger førte til invadering av uskyldige menneskers privatliv. Slik ble Katharina Blums tapte ære innlegg i en betent politisk debatt i forfatterens samtid.

Katharina Blums tapte ære ble filmatisert i 1975 av Volker Schlöndorff og Margarethe von Trotta; i 1984 ble teksten adaptert og filmatisert under tittelen The Lost Honor of Kathryn Beck i USA.

Fortellingen, som er oversatt til en rekke språk, deriblant norsk, hører med blant Bölls mest kjente tekster. Selv om den ble kritisert som et angrep på pressen i sin samtid, ble teksten raskt satt på pensumlistene i tyske skoler og regnes som en moderne klassiker.

• Tysklands litteratur
• Heinrich Böll