Josef Dobrovský, tsjekkisk lærd, den slaviske filologis grunnlegger. Studerte filosofi i Praha og trådte inn i Jesuittordenen; etter ordenens opphevelse ble han huslærer i kjente adelsfamilier. Han skrev en mengde lærde skrifter på latin og tysk, med historisk, arkeologisk og filologisk innhold, bl.a. en tsjekkisk-tysk ordbok, utkast til en etymologi for de slaviske språk og skrifter om tsjekkisk prosodi. Særlig viktig er Ausführliches Lehrgebäude der böhmischen Sprache (1809) og Geschichte der böhmischen Sprache und Literatur (1792). Epokegjørende i slavistikkens historie er hans Institutiones linguae slavicae dialecti veteris (1822). Hans syn på prosodi la grunnlaget for moderne tsjekkisk poesi. I filologien virket han banebrytende ved sitt sannhetskrav og sin bruk av en strengt kritisk vitenskapelig metode.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.