Josef Dobrovský

Faktaboks

Josef Dobrovský
uttale:
dˈåbråfski:
født:
7. august 1753, Gyarmat, Ungarn (den gang Habsburg-imperiet)
død:
6. januar 1829, Brno, Tsjekkia (den gang Habsburg-impertiet)

Josef Dobrovský var en tsjekkisk lærd som regnes som den slaviske filologis grunnlegger.

Dobrovský studerte filosofi i Praha og trådte inn i Jesuittordenen; etter ordenens opphevelse ble han huslærer i kjente adelsfamilier. Han skrev en mengde lærde skrifter på latin og tysk, med historisk, arkeologisk og filologisk innhold, blant annet en tsjekkisk-tysk ordbok, utkast til en etymologi for de slaviske språk og skrifter om tsjekkisk prosodi.

Særlig viktig er Ausführliches Lehrgebäude der böhmischen Sprache (1809) og Geschichte der böhmischen Sprache und Literatur (1792). Epokegjørende i slavistikkens historie er hans Institutiones linguae slavicae dialecti veteris (1822). Hans syn på prosodi la grunnlaget for moderne tsjekkisk poesi. I filologien virket han banebrytende ved sitt sannhetskrav og sin bruk av en strengt kritisk vitenskapelig metode.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg