Som novelleforfatter har John Cheever status som en av de viktigste i amerikansk litteratur etter 1950.

John Cheever av U.S. Library of Congress. Falt i det fri (Public domain)

John Cheever, forfatter fra USA, først og fremst kjent for sine noveller selv om han også utga noen romaner. Som novelleforfatter har han status som en av de viktigste i amerikansk litteratur etter 1950, og kan i så måte sammenlignes med John Updike og Raymond Carver. Men Cheevers forfatterskap har aldri blitt gjenstand for samme interesse blant litteraturforskere og kritikere som for eksempel Carvers minimalistiske mesternoveller. Cheevers berømmelse og popularitet nådde et høydepunkt ved utgivelsen av samlede noveller i 1978 (The Stories of John Cheever) som han fikk Pulitzer-pris  og flere andre priser for; paperbackutgaven i 1981 fikk National Book Award. 

Med merkelappen "forstedenes Tsjekhov" hadde han etablert seg som en kronikør av det litterære landskapet "Shady Hill" der han kunne registrere minimale endringer som over tid førte til forfall og tomhet, og til problemer i samliv og fellesskap fordi noe alltid ulmet under overflaten. Skildringen av tilsynelatende ubetydelige spenninger skjer via et bristepunkt der alt plutselig blir åpenbart eller nesten forstått, og dette er ofte fremhevet som et kjennetegn på den moderne novelle.

John William Cheever vokste opp i Massachusetts. Foreldrene var velstående, men endte fort i fattigdom etter at faren tapte alle sine penger og ble kraftig alkoholisert. John begynte på en privatskole i 1926, men sluttet all skolegang i 1930 da han var atten. Det første han skrev og fikk publisert handler om skoleerfaringene ("Expelled", 1930). Foreldrenes økonomi ble enda verre etter børskrakket i 1929, og Cheever delte leilighet med sin eldre bror, Fred, som han lenge var helt avhengig av. Men i 1934 fikk han plass i kunstnerkolonien Yaddo i Saratoga Springs, New York. Året etter solgte han sin første novelle til The New Yorker ("Buffalo), og i årene frem mot andre verdenskrig arbeidet han for et WPA-prosjekt i New York. Omtrent på denne tid møtte han Mary Winternitz som han giftet seg med i 1941. Året etter meldte han seg til tjeneste i hæren, men kom aldri i aktiv tjeneste. I stedet ble han satt til skrivebordsarbeid, og ved siden av dette holdt han sin egen skriving i gang.

Det førte til utgivelsen av første samling med noveller med en tittel som peker direkte mot det novellene er opptatt av - The Way We Live (1943). Samme år ble datteren Susan født, mens sønnen Benjamin kom til verden i 1948. Et tredje barn, Fred, ble født i Italia i 1957. 

Cheevers andre novellesamling, The Enormous Radio and Other Stories (1953) må betraktes som et langt skritt fremover fra debutsamlingen. Tittelnovellen ble først publisert i The New Yorker i 1947, og hører til blant forfatterens 5-6 beste noveller. Cheever kom til å arbeide tett med redaktøren av dette magasinet, som publiserte til sammen 121 av hans noveller. Det er neppe andre enn John Updike som har hatt flere noveller på trykk i dette magasinet som er kjent for å betale godt og være av høy kvalitet - selv om noen kritikere hevdet at magasinet foretrakk en særlig type noveller som ikke nødvendigvis var av enestående litterær kvalitet.

Cheever fikk stipend fra Guggenheim-stiftelsen tidlig på 1950-tallet, og fullførte sin første roman, The Wapshot Chronicle (1957). Det er en humoristisk og lett patetisk skildring av en New England-familie, fortsatt i The Wapshot Scandal (1964). Novellesamlingen The Housebreaker of Shady Hill and Other Stories (1958) viser med all tydelighet at Cheever er en mester i novelleklassen, mens romanene er blitt kritisert for å være episodiske og løst sammenføyd. Cheever hadde solgt filmrettigheter til novellen "The Housebreaker of Shady Hill" og økonomien gjorde at både utenlandsopphold og flytting til større og bedre bolig nå var mulig. Også novellen "The Swimmer" ble filmatisert i 1966. 

Ved midten av 1960-tallet var Cheever alvorlig alkoholisert og med store samlivsproblemer. I følge en psykiater han oppsøkte skyldtes ekteskapsproblemene at han var "en nevrotisk, narsissistisk, egosentrisk, venneløs mann", som hadde prøvd å legge all skyld på ektefellen. Men årsaken var nok også å finne i at han kjempet med selvforståelse og selvbedrag når det gjaldt seksuelle preferanser og at han best mulig skjulte sin homoseksuelle legning. Dette ble først kjent for offentligheten etter hans død.

Midt i alle plagene og den totale avhengighet av alkohol skrev han likevel noveller og fullførte romanen Bullet Park (1969). I 1973 fikk han alvorlig varsel om at drikkingen holdt på å ta livet av ham, men det var først da broren Fred skjønte at drikkingen kom til å ta livet av John, at det ble tatt affære. I 1975 ble han innlagt og behandlet, og rørte ikke alkohol fra da av.

I 1979 ble Cheevers mest vellykkede roman, Falconer, utgitt. Den ble en bestselger, nesten på høyde med utgivelsen av samlede noveller året før. Men det gikk mot slutten. I 1981 ble det oppdaget kreft på den ene nyren, og kreften spredte seg. Men han fullførte sin siste roman som kanskje bør kalles en novella, Oh What a Paradise It Seems, som kom ut et par måneder før Cheevers død 18. juni 1982. Han mottok "The National Medal for Literature" i april, og kunne slå fast - som Henry James og flere andre før ham - at "En side med god prosa forblir uovervinnelig".

Etter hans død i 1982 ga datteren Susan ut en erindringsbok, Home Before Dark (1984), mens sønnen Ben sto for redigeringen av The Letters of John Cheever (1988). Sammen med utgivelsen av Cheevers dagbøker i 1991 - The Journals of John Cheever, endret disse bøkene fullstendig forståelsen av både mannen og det verket han hadde skapt gjennom førti år. Nå ble Cheevers alkoholisme, samlivsproblemer og biseksualitet kjent for offentligheten. Denne nye forståelsen av mannen og dikteren ble endelig sementert med utgivelsen av Blake Baileys biografi fra 2009 - Cheever: A Life – en grundig dokumentert beskrivelse av et liv i selvbedrag og falskhet.

Forfatterkollega og venn John Updike, som anmeldte biografien i The New Yorker, ukemagasinet hvor både han og Cheever hadde vært blant de flittigste bidragsyterne noensinne, kunne til vennens forsvar bare si at Cheever "egentlig var anstendig". 

Etter at Cheevers bøker lenge hadde solgt dårlig eller blitt glemt, ble bøkene nå tilgjengelige igjen og både romaner og noveller ble utgitt i den serien som er det nærmeste man kommer en amerikansk kanon - Library of America - i 2009.

  • The Way Some People Live (1943)
  • The Enormous Radio and Other Stories (1953)
  • The Housebreaker of Shady Hill and Other Stories (1958)
  • Some People, Places and Things That Will Not Appear in My Next Novel (1961)
  • The World of Apples (1973)
  • The Stories of John Cheever (1978)
  • Fall River and Other Uncollected Stories (1994)
  • The Wapshot Chronicle (1957)
  • The Wapshot Scandal (1964)
  • Bullet Park (1969)
  • Falconer (1977)
  • Oh What a Pardise It Seems (1982)
  • The Letters of John Cheever (1988)
  • The Journals of John Cheever (1991)
  • Blake Bailey, Cheever: A Life (2009)
  • Falconer (1978)
  • Marken i eplet (noveller, 1980)
  • Engelen på broen (noveller, 1981)
  • For et paradis (1983)

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.