Johannes Eckehart, tysk mystiker. Han var visstnok riddersønn fra Thüringen, gikk inn i Dominikanerordenen, ble prior i Erfurt, studerte flere år i Paris, oppholdt seg noen år som lærer i Strasbourg og ble ca. 1323 lærer ved ordenens høyskole i Köln. Her ble han av erkebiskopen anklaget for kjetteri. Eckehart søkte forgjeves å rettferdiggjøre sine uttalelser ved å kreve at de skulle tolkes i sammenheng og etter sin sanne mening. Han ønsket ikke å være i strid med den kirkelige lære og erklærte seg offentlig villig til å tilbakekalle det som måtte være kjettersk. 28 av hans setninger ble likevel fordømt av paven i 1329.

Hans verker omfatter skolastiske arbeider på latin og en rekke prekener og traktater på tysk. I hans tankeverden står gudsbegrepet sentralt; Gud er alt; hvis Gud var «noe», ville Han være et stykkverk, ikke det fullkomne. Han er den rene væren, og kan like godt kalles det rene mørke som det rene lys. Sjelens mål er å skue Gud og forenes med Ham, men målet kan også kalles en befrielse fra Gud og forening med «det som er over og bak Gud». Sjelen skal «bli Gud» like fullstendig som nattverdens brød og vin blir Kristi legeme og blod i messen. Den skal løsrives fra alt annet enn Gud. Når jeg'et opphører å eksistere, fødes Gud i sjelen.

Eckeharts spekulasjoner førte ham i noen grad bort fra den historiske kristendom. Åpenbaringen i Kristus, forsoningen, kirken og sakramentene blir for ham mindre vesentlige ytre ting, som han ikke vil fornekte, men forholder seg likegyldig overfor.

På 1800-tallet ble han og andre mystikere oppdaget av den tyske romantikken, og Eckehart fikk betydning for filosofer som Hegel og Schelling. Den vitenskapelige diskusjon fikk næring ved håndskriftfunn i de siste årtier av 1800-tallet. Snart la forskningen hovedvekten på hans thomistiske læresetninger og underordnet mystikken under dem, og snart ble all vekt lagt på hans mystikk og det skolastiske gjort til noe underordnet.

På 1900-tallet er nye Eckehart-skrifter funnet, og det finner sted en betydelig forskning blant teologer, religionshistorikere og filosofer. Striden om hvor Mester Eckehart hører hjemme har endog ført til at hans verker ble utgitt samtidig i to store konkurrerende utgaver med tekstkritisk apparat og kommentar. Den ene omfatter bare de latinske verker og utgis (fra 1934) av Dominikanerordenens historiske institutt i Roma med en internasjonal krets av medarbeidere. Den annen omfatter alle verkene og utgis (fra 1936) av Deutsche Forschungsgemeinschaft; her er de latinske verkene ledsaget av tysk oversettelse.

Å bli den du er (2000, Thorleif Dahl kulturbibliotek) er en oversettelse av 20 tekster hentet fra Eckeharts tyske tekster: hans tre traktater og et utvalg av hans prekener.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.