Johan Schreiner, født i Drøbak, norsk historiker, sønn av Alette og K. E. Schreiner Cand.philol. 1927, universitetsstipendiat 1932–37, dr.philos. 1933; dosent 1939 og professor fra 1946 ved Universitetet i Oslo. Schreiner begynte med studier over den eldre sagatid; hovedresultatene er samlet i Tradisjon og saga om Olav den hellige (1926), Saga og oldfunn (1927) og særlig i Olav den hellige og Norges samling (1929), som var et forsøk på å tolke Norges eldste politiske historie etter marxistisk metode. En rekke arbeider som særlig dreier seg om økonomisk historie, bl.a. Nederland og Norge 1625–50, trelastutførsel og handelspolitikk (dr.avh., 1933). Schreiner var (sammen med Aug. Lange) hovedredaktør av Griniboken (2 bd., 1946–47). Hans Middelalderen. Tusen års grotid (bd. 2 i Aschehougs verdenshistorie, 1953) sammenfatter den internasjonale forsknings hovedresultater med stor allsidighet og myndighet. Hovedredaktør av Trondheim bys historie (1–5, 1956–73) og Vårt folks historie (1961–64). I nyere norsk historie behandlet Schreiner også bl.a. Hans Nielsen Hauge, og utgav Norsk skipsfart under krig og høykonjunktur 1914–20 (1963). Skrev også et større antall avhandlinger i tidsskrifter og var 1947–55 redaktør av Historisk tidsskrift.

• Utdypning (NBL-artikkel)
• Anbefalt litteratur