Johan Schreiner, født i Drøbak, norsk historiker, sønn av Alette og Kristian Emil Schreiner. Cand.philol. 1927, universitetsstipendiat 1932–37, dr.philos. 1933; dosent 1939 og professor fra 1946 ved Universitetet i Oslo. Schreiner begynte med studier over den eldre sagatid; hovedresultatene er samlet i Tradisjon og saga om Olav den hellige (1926), Saga og oldfunn (1927) og særlig i Olav den hellige og Norges samling (1929), som var et forsøk på å tolke Norges eldste politiske historie etter marxistisk metode. Schreiner publiserte en rekke arbeider som særlig dreier seg om økonomisk historie, blant annet Nederland og Norge 1625–50, trelastutførsel og handelspolitikk (dr.avh., 1933). Schreiner var (sammen med August Lange) hovedredaktør av Griniboken (2 bd., 1946–47). Hans Middelalderen. Tusen års grotid (bd. 2 i Aschehougs verdenshistorie, 1953) sammenfatter den internasjonale forsknings hovedresultater med stor allsidighet og myndighet. Schreiner var hovedredaktør av Trondheim bys historie (1–5, 1956–73) og Vårt folks historie (1961–64). I nyere norsk historie behandlet han også blant annet Hans Nielsen Hauge, og utgav Norsk skipsfart under krig og høykonjunktur 1914–20 (1963). Johan Schreiner skrev også et større antall avhandlinger i tidsskrifter og var 1947–55 redaktør av Historisk tidsskrift.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.