Johan Schreiner av Oslo Museum/Byhistorisk samling. CC BY SA 3.0

Johan Schreiner var en norsk historiker. Han ble cand.philol. i 1927, universitetsstipendiat i 1932–1937 og dr.philos. i 1933. Fra 1939 var han dosent og  fra 1946 professor ved Universitetet i Oslo. Schreiner var opptatt av norsk middelalder, og forsøkte å tolke Norges eldste politiske historie etter marxistisk metode.

Schreiner har skrevet Tradisjon og saga om Olav den hellige (1926), Saga og oldfunn (1927) og Olav den hellige og Norges samling (1929), som alle er eksempler på marxistisk tolkning av norsk historie i middelalderen.

Schreiner publiserte en rekke arbeider som særlig dreier seg om økonomisk historie, blant annet Nederland og Norge 1625–50, trelastutførsel og handelspolitikk (doktoravhandling, 1933). Schreiner var sammen med August Lange hovedredaktør av Griniboken (2 bind, 1946–1947). Schreiner var også hovedredaktør av Trondheim bys historie (1–5, 1956–1973) og Vårt folks historie (1961–1964).

Schreiners Middelalderen. Tusen års grotid (bind 2 i Aschehougs verdenshistorie, 1953) sammenfatter den internasjonale forskningens hovedresultater med stor allsidighet og myndighet. 

I nyere norsk historie behandlet Schreiner også blant annet Hans Nielsen Hauge, og utgav Norsk skipsfart under krig og høykonjunktur 1914–20 (1963). Johan Schreiner skrev også et større antall avhandlinger i tidsskrifter og var 1947–1955 redaktør av Historisk tidsskrift.

Johan Schreiner var sønn av Kristian Emil Schreiner.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.