Jean de La Fontaine var en fransk dikter, venn av Nicolas Boileau, Jean Racine og Molière. La Fontaine er mest berømt for sine Fables (12 bøker, 1668–1693), korte, versifiserte dyrehistorier inspirert av Aesops fabler. Historiene er også til dels imitasjoner av antikke fabler, og behandler motiver som gjenfinnes i folkelig litteratur i mange land. De rommer en realistisk og illusjonsløs menneskelig livsvisdom forent med frisk fortellerglede og underfundig humor. Med sin enkle naturlighet og sitt formelle mesterskap er de blitt Frankrikes mest siterte litterære verk.
La Fontaine skrev en rekke andre verk i bunden form, blant annet Contes et nouvelles en vers (4 samlinger, 1665–1674), hvorav flere er dristige erotiske fortellinger. På prosa utgav han reisebrevene Relation d'un voyage en Limousin (1663) og romanen Les amours de Psyché et de Cupidon (1669). Han førte et nokså uregelmessig liv, men i sine siste år ble han sterkt påvirket av jansenistisk kristendom og fordømte da sine Contes.
La Fontaine ble medlem av Det Franske Akademiet i 1684, og tok de gamles side under 1600-tallets store litterære feide mellom de gamle og de moderne (La querelle des Anciens et des Modernes), der de gamle holdt på klassisismens prinsipp om å etterligne den gresk-romerske antikkens verker, mens de moderne ville trekke antikkens mestre ned fra pidestallen.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.