Hviterussisk forfatter; regnes som en av grunnleggerne av moderne hviterussisk litteratur. Han utgav sin første diktsamling Sorgens sanger i 1910. Hans tre betydeligste verker er poemene Nytt land (1919-23) og Symon, musikeren (1925) og roman-trilogien Ved veiskillet (1923-54).

Kolas ble født inn i enkle kår på den hviterussiske landsbygda. Hans far var skogsarbeider og familien flyttet ofte i Kolas' barndom. Selv fikk han utdannelse og begynte å jobbe som lærer. Han ble snart politisk aktiv i kampen mot tsarmaktens overgrep og for hviterussernes nasjonale selvråderett. I 1908 ble han dømt til tre års fengsel for å ha deltatt i en revolusjonær lærerkongress. På denne tiden hadde han også begynt å jobbe aktivt som journalist og redaktør, blant annet i den historisk viktige ukeavisa Nasja Niva, som holdt til i Vilnius og hans første diktsamling ble publisert.

Den virkelige anerkjennelsen oppnår han etter revolusjonen, med publiseringen av sine hovedverker, som har blitt stående som epokegjørende i hviterussisk litteratur. Mot slutten av 1920-tallet blir han en av de viktigste kulturpersonlighetene i Den hviterussiske sovjetrepublikken, fra 1926 blir han tilkjent statspensjon. Samtidig er dette en vanskelig periode for sovjetiske forfattere med nasjonale sympatier, og Kolas blir tvunget til å innrømme ideologiske "feilgrep".

Poemet Nytt land omtales gjerne som et leksikon over livet på den hviterussiske landsbygda før revolusjonen. Kolas går detaljert til verks i sin beskrivelse av alle sider ved de hviterussiske bøndenes hverdagsliv gjennom de fire årstidene. Handlingen følger én familie, ledet av skogvokteren Mikhal, i deres søken etter sitt store mål - å få et stykke landjord som er deres egen, og som vil sikre deres framtid. Dette plotet leses også gjerne allegorisk, som en fortelling om den unge hviterussiske nasjonens søken etter et eget land, og Nytt land kan derfor også anses som et hviterussisk nasjonalpoem. Det er skrevet i et stilsikkert, realistisk lyrisk språk som var med på å legge grunnlaget for det hviterussiske standardspråket som var i ferd med å bli etablert på den tida.

Sammen med Janka Kupala regnes Jakub Kolas i dag som en av den hviterussiske litteraturens fedre. En stor statue av Kolas er plassert sentralt i Minsk, på en plass som bærer hans navn. Kolas har også gitt navn til Det hviterussiske vitenskapsakademiets språkinstitutt og mange utdanningsinstitusjoner utover landet.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.