Janka Kupala

Faktaboks

Janka Kupala
Yanka Kupala
pseudonym for Ivan Daminikavitsj Lutsevitsj
Uttale
kupˈala
Født
7. juli 1882, Viazynka, Vilna fylke, Det russiske imperiet (nå i Hviterussland)
Død
28. juni 1942, Moskva, Sovjetunionen (nå i Russland)
Janka Kupala

Artikkelstart

Janka Kupala var en hviterussisk forfatter. Sammen med Jakub Kolas skapte han det moderne hviterussiske litteraturspråk og regnes for en av Hviterusslands betydeligste diktere.

Liv

Kupala ble født inn i den katolske lavadelen på landsbygda i Minsk fylke. Han vokste i en periode med gryende hviterussisk nasjonalisme og ble selv en viktig premissleverandør for utviklingen av hviterussisk kultur og identitet. Han bodde i både Vilnius, St. Petersburg og Moskva, hvor han giftet seg med Uladzislawna Stankevitsj i 1916. De to slo seg ned i Minsk, i det som etter hvert ble den hviterussiske sovjetrepublikken.

Kupalas arbeid var i stor grad knyttet til utviklingen av hviterussisk litteratur i den nye sovjetrepublikken, men han fant seg ikke til rette med den sovjetiske ideologien og ble beskyldt for å være for nasjonalistisk. Da andre verdenskrig kom i 1941, evakuerte han østover til Moskva og deretter Tatarstan. I 1942 ble han kalt tilbake til Moskva, hvor han døde under uavklarte omstendigheter etter en fallulykke.

Forfatterskap

Forfatterskapet til Kupala var nært knyttet til den framvoksende hviterussiske nasjonen. Fra sin start som forfatter i 1904 skildret han sitt hjemlands bønder og deres frihetslengsel i dikt og lyrisk-episke poemer (Den evige sang, 1908, Drømmen på gravhaugen, 1910), sterkt inspirert av hviterussisk folkediktning.

Diktet Hvem kommer der? (A khto tam idze, 1905–1907) har blitt stående som et symbol på den hviterussiske kampen for selvstendighet, men også verdighet. I det korte diktet viser Kolas de lidelsene det hviterussiske folket har gjennomgått for finne sin plass blant verdens nasjoner.

De dramatiske verkene til Kupala har fått stor betydning for hans ettermæle, og det viktigste teateret i Minsk er oppkalt etter ham. Han er særlig kjent for de satiriske komediene Pawlinka (1912) og De lokale (Tutejsjyja, 1922), mens dramaet Spredt rede (Raskidanae gnjazdo, 1913) må sies å være hans hovedverk. Her skriver han fram den hviterussiske kulturens egenart og de dilemmaene representanter for ulike samfunnslag står overfor i overgangen til en ny tid.

Etter revolusjonen i 1917 tok han opp temaer som industrialisering og kollektivisering, men hadde vanskelig for å tilpasse seg Stalin-tidens ensretting av litteraturen og gikk for en stor del over til oversettervirksomhet. Noe av det beste han skrev i denne perioden er Dikt om fedrelandet (1942) fra krigstiden.

Ettermæle

Kupala har blitt stående som poet og dramatiker. I dag knyttes navnet hans særlig til den hviterussiske nasjonalteateret, den viktigste scenen for hviterussiskspråklig teater i dag. Diktet Hvem kommer der? blir hyppig sitert blant hviterussere som kjemper for et demokratisk Hviterussland på 2000-tallet.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg