Jacob Jervell

Jervell tok teologisk embetseksamen ved Det teologiske fakultet, Universitetet i Oslo i 1951, og ble dr. theol. samme sted i 1959. Jervell var professor i bibelvitenskap (Det nye testamente) ved Universitetet i Oslo fra 1960–1988 og professor II ved Universitetet i Tromsø fra 1997–2000. Jervell var en etterspurt foreleser også ved andre universiteter, blant annet gjesteprofessor ved Yale fra 1970 og i Århus fra 1973. Han var formann i Norges Kristelige Studentbevegelse fra 1958–1965. I perioden 1977–1980 var han prorektor ved Universitetet i Oslo.

I 1978 ble Jervell forespurt om han ville la seg utnevne til biskop i Tunsberg, men sa nei. Denne forespørselen og nominasjonen til Nidaros året etter fremkalte protester fra konservativt hold, fordi han «manglet kristenfolkets tillit» og hevdet uortodokse meninger.

I 1960-årene var Jervell sentral i en debatt om bibelsynet. Han hevdet at de nytestamentlige tekstene selv var forkynnelse. Derfor måtte man lete etter «den historiske Jesus» ved å gå bak Det nye testamentets vitnesbyrd og Kirkens tro på Kristus. På dette grunnlaget kom Jervell til å avvise læren om jomfrufødselen som uhistorisk. Han mente også på historisk grunnlag at Jesus sannsynligvis ble født i Nasaret, ikke i Betlehem som den kirkelige overleveringen fasthold. Slike synspunkter gjorde Jervell omstridt i konservative kretser i Den norske kirke.

Festskrifteene Riv ned gjerdene (1985) og Mighty Minorities? (1995), som ble utgitt til henholdsvis 60- og 70-årsdagen, vitnet om den sterke posisjonen Jervell hadde i norsk kultur- og samfunnsliv og hans betydning innenfor internasjonal nytestamentlig forskning. Her hjemme engasjerte han seg også i debatten om sosialetiske problemer, særlig de som ble reist av den medisinske forskningen.

Av Jervells vitenskapelige produksjon må fremheves hans doktoravhandling Imago Dei : Gen.1, 26f. im Spätjudentum, in der Gnosis und in den paulinischen Briefen (1960), Luke and the People of God (1972), The Unknown Paul (1984), The Theology of the Acts of the Apostles (1996) og den omfattende kommentaren til Apostlenes gjerninger, Die Apostelgeschichte (1998), som utkom i den anerkjente Meyer-serien.

Han utga også en studentkommentar til Romerbrevet, Gud og hans fiender (1973), og populærteologiske fremstillinger som Historiens Jesus (1978, 3. utvidede utgave av Den historiske Jesus, 1962), Da fremtiden begynte (1967, 2. utgave 1976), Ingen har større kjærlighet (1978 – et riss av Johannesevangeliets teologi) og Jomfru Maria. Fra jødepike til himmeldronning (redigert 1996).

Hans sterke kirkelige engasjement kom blant annet til uttrykk i de prekener og andakter som er samlet i Ikke bare ruiner (1967) og ... bare all makt (1975).

• Jacob Jervell i Norsk biografisk leksikon
• kristendommens historie i Norge
• liberal teologi
• Den norske kirke

• D. Hellholm med flere (red.). Mighty minorities? Minorities in Early Christianity – positions and strategies. Essays in honour of Jacob Jervell on his 70th birthday 21 May 1995, 1995
• H. Moxnes, T. K. Seim og R. Aasgaard: Fortolkning og forkynnelse. Det nye testamente ved Universitetet i Oslo i det 20. århundre, i Norsk Teologisk Tidsskrift 2000, s. 33–51
• H. Moxnes, T. K. Seim og R. Aasgaard: Fortolkning, forkynnelse og kjønn. Studiet av Det nye testamente inn i det 21. århundre, i H. Elstad og T. Rasmussen (red.): Teologi og modernitet. Universitetsteologien i det 20. århundre, 2011, s. 89–116
• T. K. Seim: Den egentlige historien om Jesus. En analyse av Jacob Jervells fagprosa, i Kirke og Kultur 2001, s. 219–227
• K. Veiteberg: Jacob Jervell. Et portrett, 2013