Jacob Stephan Jervell, norsk teolog. Han tok teologisk embetseksamen ved Det teologiske fakultet, Universitetet i Oslo i 1951, og ble dr.theol. samme sted i 1959 på avhandlingen Imago Dei. Jervell var professor i bibelvitenskap (Det nye testamente) ved Universitetet i Oslo 1960–88 og professor II ved Universitetet i Tromsø 1997-2000. Jervell var en etterspurt foreleser også ved andre universiteter, blant annet gjesteprofessor ved Yale 1970 og i Århus 1973. Han var formann i Norges Kristelige Studentbevegelse 1958–65. I perioden 1977-80 var han prorektor ved Universitetet i Oslo.

I 1978 ble Jervell forespurt om han ville la seg utnevne til biskop i Tunsberg, men sa nei. Denne forespørsel og nominasjonen til Nidaros året etter fremkalte protester fra konservativt hold, fordi han «manglet kristenfolkets tillit» og hevdet uortodokse meninger.

Festskriftet til 60-årsdagen, Riv ned gjerdene (1985), vitner om den sterke posisjonen Jervell hadde i norsk kulturliv. Jervell engasjerte seg i debatten om sosialetiske problemer, særlig de som reises av den medisinske forskning.

Av Jervells vitenskapelige produksjon må fremheves Luke and the People of God (1972), The Unknown Paul (1984) og The Theology of the Acts of the Apostles (1996).

Han utga også en studentkommentar til RomerbrevetGud og hans fiender (1973) og populærteologiske fremstillinger som Historiens Jesus (1978, 3. utvidede utg. av Den historiske Jesus, 1962), Da fremtiden begynte (1967, 2. utg. 1976), Ingen har større kjærlighet (1978 – et riss av Johannesevangeliets teologi) og Jomfru Maria. Fra jødepike til himmeldronning (red. 1996).

Hans sterke kirkelige engasjement kom blant annet til uttrykk i de prekener og andakter som er samlet i Ikke bare ruiner (1967) og ...bare all makt (1975).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.