Ingrid Bjerkås

Faktaboks

Født
8. mai 1901
Død
30. november 1980
Det er 1961. Ingrid Bjerkås, Norges første kvinnelige prest, er på presteskøyta til Berg og Torsken prestegjeld på Senja i Troms. Mannen hennes, Søren Bjerkås, står til venstre. Foto: Aage Storløkken / NTB Scanpix
. Begrenset gjenbruk

Ingrid Bjerkås og biskop Kristian Schjelderup ved ordinasjonen i Vang kirke (Hedmark), 1961.

Ingrid Bjerkås av /NTB Scanpix ※. Gjengitt med tillatelse
Ingrid Bjerkås sammen med sogneprest Øystein Hovden ved Vang kirke 24. juli 1966.
Ingrid Bjerkås av /Hedmarksmuseet/Dommkirkeoddens fotoarkiv. Gjengitt med tillatelse

Ingrid Bjerkås, norsk teolog, den første kvinnelige presten i Den norske kirke. Bjerkås begynte teologiske studier vel 50 år gammel, og ble cand.theol. i 1958. I 1961 ble hun ordinert i Vang kirke av biskop Kristian Schjelderup og samme år ble hun utnevnt til sogneprest i Berg og Torsken prestegjeld.

Bakgrunn

Ved en lovendring i 1938 var presteembetene i prinsippet blitt åpnet for kvinner, men stortingsvedtaket hadde et tillegg hvor det het at kvinner ikke burde ansettes som prester der hvor de var uønsket av menighetene. I forbindelse med at Stortinget undertegnet FNs konvensjon om kvinners politiske rettigheter i 1956, ble dette tillegget fjernet til stor protest fra motstandere av kvinnelige prester innen Den norske kirke. Det var da et tidsspørsmål når den første ordinasjon av en kvinne ville finne sted.

I 1960 var tre av landets ni biskoper for ordinasjon av kvinner. Flere kvinnelige kandidater vurderte å gå inn i prestetjeneste, men de fleste vegret seg mot å være den første med tanke på den motstand og kritikk dette ville medføre. Ingrid Bjerkås visste at skulle hun få realisert sitt ønske om å bli prest, måtte det skje relativt raskt, og hun var villig til å være pioner.

Ordinasjonen

Bjerkås tok kontakt med biskopen i Hamar, Kristian Schjelderup, som besluttet å ordinere henne til vikarpresttjeneste i Hamar bispedømme i påvente av at hun fikk en permanent prestestilling.

Ingrid Bjerkås fikk ordinasjonstillatelse av Kirkedepartementet 3. mars 1961 og ble ordinert av biskop Schjelderup i Vang kirke 19. mars samme år. Ordinasjonen utløste jubel fra «liberale» teologiske kretser innen kirken og fra kvinnesaksorganisasjonene, men førte til sterke reaksjoner fra konservativt kirkelig hold. Seks av landets biskoper avgav en erklæring hvor de ikke bare tok prinsipielt avstand fra kvinnelig prestetjeneste, men de hevdet også at prester og lekfolk burde kunne boikotte Ingrid Bjerkås. Flere kristelige organisasjoner kom med lignende opprop og konservative prester truet med aksjoner.

Embete

Etter ordinasjonen søkte Ingrid Bjerkås flere ledige prestestillinger. En av dem var Berg og Torsken sogneprestembete på Senja, som hadde vært utlyst tre ganger uten at noen mannlig søker hadde meldt seg. Bjerkås ble innstilt av det ene av de to menighetsrådene, av prost og biskop, og hun ble utnevnt av Kongen i statsråd 14. april 1961.

Størsteparten av lokalbefolkningen i Berg og Torsken gav henne en varmhjertet velkomst og støttet henne i hennes tjeneste. Bare 96 «gammeltroende» i menigheten nektet å anerkjenne henne som prest og krevde alternativ geistlig betjening. Kvinneprestmotstandere landet rundt prøvde å holde denne konflikten varm. Blant annet tilbød flere av lærerne ved Det teologiske menighetsfakultet seg å reise til Berg og Torsken for å utøve prestetjeneste for den lille gruppen av motstandere.

På tross av høy alder og på tross av det faktum at hun var eneprest i et vidstrakt og værhardt distrikt, gjorde Ingrid Bjerkås en beundringsverdig arbeidsinnsats.

Da Ingrid Bjerkås i 1963 søkte om medlemskap i Den norske kirkes presteforening, holdt dette på å splitte organisasjonen, ettersom kvinneprestmotstanderne blant medlemmene truet med å melde seg ut. Ved å la teologisk kandidatstatus være medlemskriterium, ble dette unngått, og Ingrid Bjerkås ble foreningens første kvinnelige medlem i 1965.

Da mannen hennes døde 12. mai 1965, var det ikke mulig å fortsette i det krevende embetet på Senja. 9. juni samme år søkte hun Kongen om avskjed i nåde. Da virket hun som prest ved Martina Hansens Hospital til hun hadde nådd pensjonsalder (1966–1971).

Ingrid Bjerkås var innehaver av Petter Dass-medaljen. Hun utgav selvbiografien Mitt kall i 1966.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Aud V. Tønnessen: Ingrid Bjerkås : Motstandskvinnen som ble vår første kvinnelige prest, 2014, ISBN9788253036878

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg