IKS-loven

IKS-loven er en norsk lov som regulerer interkommunale selskaper, det vil si selskaper hvor alle deltakerne er kommuner, fylkeskommuner eller interkommunale selskaper.

Deltakerne utøver myndighet i selskapet gjennom representantskapet. Det skal også være et styre. Hver enkelt deltaker har ansvar for en prosent- eller brøkdel av forpliktelsene til selskapet, som i utgangspunktet svarer til deltakerens eierandel i selskapet. Loven sier også at det skal opprettes en skriftlig selskapsavtale, som skal vedtas av hver enkelt deltakers kommunestyre, fylkesting eller representantskapet (dersom deltakeren er et interkommunalt selskap). Loven har også regler om blant annet hva som skal stå i selskapsavtalen, deltakernes innskuddsplikt, om representantskapet, styret, økonomi og avvikling.

Bakgrunnen for loven var at et utvalg fikk i oppgave å se på om det var behov for spesielle regler for organisering av kommunal/fylkeskommunal eller interkommunal/interfylkeskommunal virksomhet i andre former enn det som fulgte av blant annet kommuneloven og selskapslovgivningen. Det ble funnet at det var behov for nye organisasjonsformer.