Fredrik var sønn av hertug Fredrik 2. av Schwaben, som han etterfulgte ved dennes død, og han tilhørte dermed slekten Hohenstaufen. Moren Judit var derimot en welfer, og Fredriks tilknytning til de to mektigste tyske slektene på 1100-tallet var medvirkende til at han ble valgt til tysk konge og senere kronet som tysk-romersk keiser. Judit var for øvrig i slekt med de norske kongene, ettersom hennes oldemor Ulvhild av Sachsen var datter av kong Olav den hellige.
Da Henrik 5., den siste keiser av den saliske slekt, døde uten mannlige arvinger i 1125, var Fredriks far kandidat ved det påfølgende kongevalget, men fyrstene valgte isteden den saksiske hertugen Lothar 3., som raskt kom i konflikt med stauferhertugen om fordeling av godsene etter salierslekten. Den nye keiseren lyste både Fredriks far og dennes yngre bror Konrad i «rikets akt» og gjorde flere mislykte forsøk på å erobre deres kjerneområder. Dette forhindret ikke at Konrad i 1127 oppnådde å bli valgt til motkonge mot Lothar og året etter kronet til italiensk konge.
Denne striden, som varte i ti år, kom til å sette sitt preg på Fredriks oppvekst. Han fikk opplæring i riding og fekting, slik det var vanlig for adelssønner, men han lærte aldri å lese eller skrive, og han forsto heller ikke latin. Moren døde da Fredrik var bare åtte år gammel, men faren giftet seg snart på nytt. I disse årene ble farbroren Konrad et forbilde for Fredrik, ikke minst fordi han hadde vært på pilegrimsferd til Jerusalem og dermed oppfylte tidens ridderideal.
Striden mellom stauferne (hohenstauferne) og keiseren ble bilagt i 1135. Da Lothar døde to år senere, sto stauferne klare til å overta den tyske kronen. Men Fredriks far, som hadde mistet et øye i kamp med Lothars tropper, var ikke lenger aktuell som kandidat, så det ble onkelen Konrad som ble valgt, og i 1138 ble han kronet til tysk konge i domkirken i Aachen.
Fredrik ble nå onkelens protesjé og ledsaget ham fra 1141 til flere av de årlige riksmøtene. I 1146 avla Konrad korstogsløfte, og til tross for protester fra sin far (og det faktum at han selv var nygift) valgte Fredrik å følge onkelen da denne året etter la ut på ekspedisjonen til Det hellige land. Fredriks far døde før korstogshæren forlot Tyskland, så Fredrik var dermed regjerende hertug av Schwaben. Militært og økonomisk ble det andre korstog en katastrofe, blant annet på grunn av en feilslått beleiring av Damaskus. Konrad og Fredrik kom tilbake til Tyskland i 1149.
Fredrik ble i 1147 gift med den rike arvingen Adela av Vohburg, markgrevinne av Egerland, men det barnløse ekteskapet ble oppløst etter seks år. I 1156 giftet Fredrik seg igjen, nå med grevinne Beatrice av Burgund. De fikk 11 barn, blant dem sønnene Henrik 6. – som etterfulgte faren som tysk-romersk keiser – og Filip av Schwaben, som ble brorens etterfølger som tysk konge.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.