Henryloven er en naturlov som sier at mengden av en gass som kan løses i en væske ved en bestemt temperatur, er proporsjonal med gassens trykk over væsken. Henryloven brukes til beregning av gass–væske-likevekter i prosesser for gassrensing, og den er nyttig for å forstå hvordan klimagasser oppfører seg i forbindelse med klimaendringer. Loven er oppkalt etter den britiske medisineren og kjemikeren William Henry (1774–1836).

Faktaboks

Uttale
hˈenriloven
Også kjent som

Henrys lov (eldre navn)

På matematisk form kan Henryloven uttrykkes slik:

\[p = k_{H}x\]

Her er x molbrøk løst gass, p er partialtrykket og konstanten kH henrykonstanten, som oftest ved 25 oC. Henrykonstanten for karbondioksid i vann ved 25 oC er 16000 atm og for nitrogengass 86000 atm.

Henryloven er ikke eksakt, men er best oppfylt når konsentrasjonen av den løste gassen er liten, altså ved lave trykk.

Anvendelser

Henryloven brukes til beregning av gass–væske-likevekter i prosesser for gassrensing eller andre systemer der det er viktig å vite hvordan en komponent fordeler seg mellom en gassfase og en væskefase som er i kontakt med hverandre.

Henryloven er også nyttig for å forstå hvordan klimagasser oppfører seg i forbindelse med klimaendringer. Loven sier nemlig at når mengden CO2 i atmosfæren øker, så vil det føre til at mer av denne gassen tas opp i havet. I havet vil CO2 løse seg opp og gjøre det surere. Dersom temperaturen i havet øker, vil CO2 ha mindre løselighet i saltvann, og dette må man også ta hensyn til i klimamodeller.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg