Henrik 4, konge fra 1589, men fikk først full kontroll 1595. Henrik var den første bourboner på den franske trone og var sønn av Anton av Bourbon og Johanna av Albret, dronning av Navarra. Ved hennes død 1572 ble Henrik konge av Navarra. Han var oppdradd etter Calvins lære. 1569 ble han hugenottenes nominelle leder; hans ekteskap med Margrete av Valois 1572 skulle besegle forsoningen mellom partiene, men bryllupsfesten utløste i stedet massemord på hugenottene (se Blodbryllupet i Paris). Henrik reddet livet ved å gå over til katolisismen, men flyktet 1576 fra det franske hoff og stilte seg i spissen for hugenottene. Henrik var ingen religiøs natur; hans personlige legning førte ham på linje med dem samtiden kalte les politiques, dvs. de som var mer opptatt av å kjempe mot oppløsningen av stat og samfunn enn av å skaffe sin egen religion seier.

Fra 1584 var Henrik nærmeste arving til den franske krone, men året etter ble han bannlyst av paven og erklært for utestengt fra arvefølgen. Han tok til våpen for å gjøre sin rett gjeldende (de tre Henrik'ers krig). Etter mordet på den katolske ligas leder Henrik av Guise 1588 anerkjente den katolske Henrik 3 Henrik 4 som sin arving og de rykket sammen mot Paris, men ved Henrik 3s død 1589 utropte katolikkene kardinalen av Bourbon til konge som Karl 10, og ligaen og spanske tropper drev Henrik bort fra Paris. I de følgende år vant Henrik flere seire, som likevel ikke bedret hans stilling da det sterkt katolske Paris stod hardt mot ham. For å få slutt på striden gikk han så 1593 over til katolisismen. Det er ved denne anledning Henrik skal ha sagt at «Paris er vel en messe verd». Året etter åpnet byen sine porter for ham, og 1595 bøyde katolikkenes fører Mayenne seg for ham. 1598 sluttet Henrik fred med Spania. Samme år ordnet han det religiøse spørsmål ved det berømte nantiske edikt, som sikret de franske hugenottene religiøse og politiske rettigheter.

Henrik gikk nå inn for å sette statsapparatet i orden, gjenopprette kronens ødelagte finanser og bringe landets økonomi på fote. Høykonjunkturen førte til anlegg av veier og kanaler, industriell utvikling og økende velstand. Hans fremste minister var Sully, og resultatet var bl.a. at sentralforvaltningen ble konsolidert og en kraftig styrking av kongemakten. Under Henrik ble grunnlaget lagt for Frankrikes sterke stilling i europeisk politikk. Henrik planla å angripe keiseren i allianse med de tyske protestanter da han 1610 ble myrdet av katolikken Ravaillac.

Henrik skilte seg fra Margrete 1599 og giftet seg året etter med Maria av Medici. De hadde bl.a. sønnen Ludvig 13. Hans barn med Gabrielle d'Estrées fikk tittelen Vendôme. En rytterstatue av Henrik 4 fra 1818 av F. F. Lemot står på Pont-Neuf i Paris.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.