Haalogaland var en avis som utkom fra 1902 til 1954.
Haalogaland
Forside av første nummer av Haalogaland 31. mai 1902.
Historie
Da Norge ble okkupert av tyskerne i 1940, innledet redaktør Ola Aas i Haalogaland en holdningskampanje i form av et lite skriftsted fra Bibelen i hver utgave. Leserne oppfattet budskapet. Det gjorde også sensuren, men den bibelske form var uangripelig. Påsken 1941 var den dramatiske beretningen fra Getsemane hage oppbyggelig lesning i siste nummer før høytiden. Riksmålsavisen valgte den nynorske bibeloversettelsen fra 1938. Der heter det om svikeren Judas at han gikk bort til Jesus og hilste ham med: «Heil og sæl, rabbi!» «Heil og sæl», det var nasjonalsosialistenes hilsen. Redaktør Aas fikk øyeblikkelig skriveforbud. Trykkeriets settemaskin ble beslaglagt. Haalogaland stanset og kom ikke ut igjen før i 1949.
Haalogaland startet opp i Harstad i 1902 som erklært politisk uavhengig organ. Redaktør Olaf Poulsen begrunner utgivelsen med at Sør-Troms fullstendig har manglet en folkets avis, med klar adresse til den moderat-konservative Harstad Tidende som han selv hadde redigert en tid. «Fremfor alt vil Haalogaland være fiskernes og gaardbrugernes talsmand. Vi har selv været fisker i flere år, saa vi kan tale med om disse ting,» skriver redaktøren på lederplass.
Poulsen redigerte Haalogaland til i 1906, med et lite avbrudd. Da hadde den uavhengige avisen for lengst markert sin tilknytning til Venstre, en tilknytning som varte ved i hele Haalogalands historie.
I 1906 gikk eierselskapet i oppløsning. Haalogaland ble kjøpt av faktoren Paul G. Linge som året etter solgte avisen videre til redaktøren, R.L. Eide. Under Eides eierskap og ledelse utviklet Haalogaland seg raskt og startet i 1915 Midnattsol, et ungdomsblad for Nord-Norge som seinere ble organ for Noregs Ungdomslag og utkom helt til i 1980.
Rammet av nedgangstider
I 1917 ble avisen overtatt av redaktør Karl Sjurseth og faktor Olaf Claussen. De rustet den opp teknisk og utga dagsavis fra 1919 til 1922. Så kom nedgangstidene, og Haalogaland ble sterkt rammet. Utgivelsen måtte reduseres til tre ganger i uken. Et aksjeselskap overtok avisens aktiva og en betydelig gjeld. I 1928 var selskapet konkurs.
Enda et nytt selskap ble dannet, men typografene nektet å arbeide før de hadde fått ut sine betydelige tilgodehavender i det tidligere selskapet. I tre år ble Haalogaland blokkert for organisert typografisk arbeidskraft, og Boktrykkerforeningen og to typografer ble dømt til å erstatte avisens tap med 4000 kroner.
Avisens forretningsgård og trykkeri ble kjøpt av boktrykker Ole Aas i 1930. Han fikk Haalogaland som kunde. I 1934 ble avisen overtatt av trykkeriet, og Ole Aas ble også redaktør.
Stanset under krigen
Avisen ble stanset i 1941. Etter krigen ville ikke Aas fortsette utgivelsen. Et nytt aksjeselskap ble stiftet, og avisen kom i gang igjen i 1949. Etter noen magre år i en vanskelig konkurransesituasjon ble det ført forhandlinger med avisen Tromsø om samarbeid. I siste fase fikk Tromsø kalde føtter, samtidig som Haalogalands redaktør Thor C. Conradi fikk stilling som redaktør i avisen Sør-Trøndelag i Orkdal. Dermed gikk Haalogaland inn for godt i 1954.
Fakta
- Første nr. 31.5.1902, første red. Olaf Poulsen.
- Foreløpig siste nr. 20.5.1941.
- Fra 9.5.1945 til 28.7.1945 utkom «Fellesavisen» med «Harstad Tidende – Haalogaland – Folkeviljen» som undertittel, redigert av en komité med blant andre Ole Aas.
- Første nr. etter krigen 2.4.1949, siste nr. 26.11.1954.
Opplag
- 4500 (1920)
- 2000 (1932)
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.