Gustav Hedenvind-Eriksson, svensk forfatter, en av pionerene innenfor svensk arbeiderdiktning. Han har hatt stor betydning for den yngre proletardiktning; debuterte 1910 med en sosial agitasjonsroman med motiv fra Norrland, Ur en fallen skog. I Branden (1911) stod også bonden i sentrum, Vid Eli vågor (1914) skildrer rallare og anleggsarbeidere. Under inntrykket av den første verdenskrig vek hans realistiske fortellerstil plassen for en pessimistisk og dunkel, symbolrik prosa i romanene Tiden och – en natt (1918), En dröm i seklets natt (1919), Järnets gåta (1921) og Orions bälte (1924), der skjebnetemaet ofte er forbundet med et historisk, krønikelignende perspektiv.

Den rike produksjonen som fulgte samlet seg i forskjellige serier; romanene De förskingrades arv (1926), Det bevingade hjulet (1928) og På friköpt jord (1930) skildrer rallarlivet, og er en hyllest til arbeidet og dets fellesskap. I fire romaner 1950–52 beskrev han veksten og utviklingen innen skogindustrien. En tredje serie, som ble innledet 1941 med Jämtländska sagor, ble avsluttet i 1959 med et fjerde bind fortellinger og legender, Gismus Jägares saga. Bøkene Med rallarkärra mot dikten (1944) og Med dikten mot befrielse (1955) har selvbiografisk tilsnitt. Hedenvind-Erikssons forfatterskap avspeiler sammenstøtet mellom bondeliv og industrialisme, og også mellom kollektivisme og individualisme.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.