anleggsarbeider

Under utbyggingen av jernbaner, havner og veier i Norge på 1800-tallet vokste antallet anleggsarbeidere sterkt. De ble hovedsakelig rekruttert fra primærnæringene, mange kom også fra Sverige. De svenske anleggsarbeiderne omtalte seg selv som rallare og hadde en godt utviklet yrkesstolthet og selvfølelse. Den norske betegnelsen på rallare er bus eller slusk, ofte med tilføyelsen «renhårig» for at ikke betegnelsen skulle oppfattes som nedsettende. Eldre tiders anleggsarbeidere brukte av og til oppsanger til arbeidet, rallarviser, som tok for seg levevis og arbeidsvilkår på de enkelte anlegg. En rekke rallarviser fra norske anlegg og gruver er nedskrevet.

Anleggsarbeid var i eldre tid stort sett manuelt arbeid med minebor, feisel, spett, hakker og spader. Anleggsarbeiderne vandret fra anlegg til anlegg, ofte vekslet de mellom gruver og anlegg. For mange var det en rotløs tilværelse, og det utviklet seg en sterk fellesfølelse og en livsstil med sine egne normer. Mange anleggsarbeidere gikk etter hvert over til å bli industriarbeidere i de samfunn som de hadde vært med å bygge opp, for eksempel i Odda, på Notodden og Rjukan.

Fra 1950-årene ble anleggsarbeidet etter hvert mekanisert, og blant anleggsarbeidere dominerer nå maskinkjørere og maskinreparatører. Anleggsarbeiderne er ofte langpendlere. På anleggene er innkvarteringsforholdene blitt forbedret med høy standard.

Ved anleggsarbeider skiller man mellom arbeid under jord og i det fri. For underjordsarbeider gjelder ned til 33,5 timers arbeidsuke, avhengig av skiftordningen. For øvrig er arbeidstiden 37,5 timer per uke. Anleggsarbeid utføres vanligvis som akkordarbeid og ofte som skiftarbeid. Det er bedre betalt enn vanlig industriarbeid. Anleggsarbeidere er organisert i Norsk Arbeidsmandsforbund som er et LO-forbund.

Anleggsarbeidere kan være betongarbeidere, forskalingssnekkere, jernbindere, tunnelarbeidere, sjåfører, elektrikere, maskinkjørere og maskinreparatører. En rekke av fagene i forbindelse med anleggsarbeid er lagt under lov om fagopplæring i arbeidslivet, slik at det er mulig å ta fagbrev i faget.

Utdanningen består normalt av to år i videregående skole og to år i lære med avsluttende fagprøve. Skoledelen av opplæringen omfatter et ettårig grunnkurs med et påfølgende ettårig videregående kurs.

Anleggsarbeiderne er skildret i en rekke bøker. Mest kjent er Kristofer Uppdals Dansen gjenom skuggeheimen. Uppdal var selv i perioder anleggsarbeider og knyttet til Arbeidsmandsforbundet.

• bygg og anlegg