Gressholmen

Øya har tilhørt staten siden reformasjonen. Det har vært skytebane på Gressholmen fra 1864. Gressholmen Sjøflyhavn var Oslos første lufthavn, og var i drift 1926–1938. Den gamle hangaren brukes nå som båtlager. På slutten av 1800-tallet opprettet Lilleborg Fabriker et såpekokeri på Gressholmen, bygd for produksjon som var sjenerende i tettbebyggelsen langs Akerselva. Såpekokeriet ble nedlagt 1965.

Gressholmen–Rambergøya naturreservat ble opprettet i 1992 og omfatter hele Rambergøya og hele Gressholmen bortsett fra en liten del i nordvest. Reservatet dekker et areal på 450 dekar, hvorav 236 dekar er landareal. Bukta mellom de to øyene utgjør en viktig del av naturreservatet.

Formålet med fredningen er å bevare et marint gruntvannsområde med tilhørende plante- og dyreliv, særpregete og artsrike vegetasjonssamfunn knyttet til kalkrik grunn, geologiske forhold med verdifulle fossilforekomster og å sikre spesielle forekomster av virvelløse dyr.

Berggrunnen består i hovedsak av kalkrike bergarter fra periodene ordovicium og silur i den geologiske historien. Vegetasjonen er mangfoldig, med mange plantesamfunn som er sjeldne i Norge. Sentralt for vernet er den store, sammenhengende kalkfuruskogen, den grunne gjørmestrandbukta med sjeldne plantesamfunn og funksjon for fuglelivet, strandenga, kalktørrengene og rikfuktenga.

Kalkfuruskogen på Rambergøya hører til de mest intakte på øyene i indre Oslofjord. Den grunne bukta mellom Gressholmen og Rambergøya med strandeng og sumpområde huser et meget interessant plante- og fugleliv. Bukta er en meget viktig rasteplass for fugl under trekk, og fugl som holder til i fjorden finner føde her. Det er også registrert hekking av sjeldne arter.

• virvelløse dyr i Norge
• Dyreliv i Norge
• Planteliv i Norge
• Indre Oslofjord