Georges Dumézil, fransk religionshistoriker, etnolog og språkforsker. Professor ved universitetet i Istanbul 1925–31, ved Ecole des Hautes etudes 1935–49 og ved Collège de France 1949–68.

I Istanbul ble han sterkt interessert i de kaukasiske folk og bidrog med viktige arbeider om deres språk og tradisjoner. Han tok også opp den sammenlignende indoeuropeiske myteforskningen; men i stedet for å bygge på sammenligning av isolerte gudenavn og å knytte gudene til naturfenomener slik den eldre forskning hadde gjort, søkte han å sammenligne helheter og strukturer i gudeverdenen. Slik utarbeidet han en teori om et ikke bare språklig, men også ideologisk fellesskap mellom de indoeuropeiske folk. Han hevdet at de helt fra de eldste tider har lagt en tredeling til grunn både for de sosiale funksjoner (prester og konger; krigere; bønder og håndverkere) og for gudeverdenen. Spesielt det indiske, romerske og germanske materialet har vært sentralt i Dumézils forskning.

Fra slutten av 1960-årene utforsket han spesielt de indoeuropeiske episke tradisjonene og forestillingene omkring krigerskikkelsen.

Dumézils vitenskapelige forfatterskap er usedvanlig omfattende. Hans forskning har hatt meget stor innflytelse, men den er også omstridt; ikke minst gjelder det hans bruk av norrønt materiale. Til hans verker hører Loki (1948), De nordiska guderna (1962), L' Idéologie tripartie des Indo-Européens (1958) og Mythe et épopée (3 bind, 1968–73).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.