Fredrik 2 og sultanen av Jerusalem under det femte korstog. Bokmaleri.

Fredrik 2 av F.A. Mella/KF-arkiv ※. Gjengitt med tillatelse

Fredrik 2 var sønn av Henrik 6, og ble i 1197 konge av Sicilia. I 1212 ble han sendt til Tyskland av Innocens 3 og valgt til tysk konge. Han ble valgt til tysk-romersk keiser i 1220.

Fredrik vokste opp i en arabisk-italiensk blandingskultur og stod Tyskland fjernt. På Sicilia, hvor han for det meste bodde, skapte han en sterk militær- og embetsstat, som i mye var forut for sin tid. I Tyskland søkte han bare soldater, og gav fyrstene vidtgående rettigheter, men svekket derved kongemakten. Likevekten fra Fredrik 1s tid lot seg ikke bevare. Fredrik lå i stadig strid med paven. Han var bannlyst da han foretok det femte korstog i 1228 og slo i 1237 lombardene, som stod i forbund med paven, ved Cortenuova. Målet var å legge hele Italia under keiserdømmet, men keiserens makt i Tyskland var mindre enn før, særlig fordi hans innflytelse på bispevalgene var minsket.

I 1245 erklærte Innocens 4 ham for avsatt. Dette ble signalet til reisning blant Fredriks motstandere i Tyskland, hvor to motkonger ble valgt, den ene etter den andre. Fredrik fortsatte kampen inntil sin død i Sør-Italia.

Fredrik 2 blendet samtid og ettertid ved sin glimrende begavelse og sin merkelig sammensatte personlighet. Ved hans hoff hersket arabisk lærdom og orientalsk livsnytelse.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.