Fredrik 2, sønn av Henrik 6, 1197 konge av Sicilia, ble 1212 sendt til Tyskland av Innocens 3 og valgt til tysk konge; keiser 1220. Han vokste opp i en arabisk-italiensk blandingskultur og stod Tyskland fjernt. På Sicilia, hvor han for det meste bodde, skapte han en sterk militær- og embetsstat, som i mangt var forut for sin tid; i Tyskland søkte han bare soldater, og gav fyrstene vidtgående rettigheter, men svekket derved kongemakten. Likevekten fra Fredrik 1s tid lot seg ikke bevare. Fredrik lå i stadig strid med paven; bannlyst foretok han det femte korstog 1228 og slo 1237 lombardene, som stod i forbund med paven, ved Cortenuova. Målet var å legge hele Italia under keiserdømmet; men keiserens makt i Tyskland var mindre enn før, særlig fordi hans innflytelse på bispevalgene var minsket.

I 1245 erklærte Innocens 4 ham for avsatt. Dette ble signalet til reisning blant Fredriks motstandere i Tyskland, hvor to motkonger ble valgt, den ene etter den andre. Fredrik fortsatte kampen inntil sin død i Sør-Italia.

Fredrik 2 blendet samtid og ettertid ved sin glimrende begavelse og sin merkelig sammensatte personlighet. Ved hans hoff hersket arabisk lærdom og orientalsk livsnytelse.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.